Vaksineskepsis blant sykepleiere: En kvalitativ studie blant sykepleiere i eldreomsorgen i Oslo

Abstract

Bakgrunn: Studien undersøker hvordan sykepleiere i eldreomsorgen reflekterer og begrunner sin skepsis til influensavaksine. Det er dilemma for sykepleierne da det helsefremmende arbeidet i Norge er basert på valgfrihet i forhold til å ta influensavaksine. Det finnes lite forskning på hvordan sykepleiere reflekterer og vurderer rundt det etiske dilemmaet som befinner seg skjæringspunktet mellom retten til selvbestemmelse om å ta influensavaksine på én side, og den yrkesetiske- og lovmessige plikten til å beskytte pasienter på den andre siden. Det er derfor hensiktsmessig å undersøke hva som er betydningsfullt for sykepleierne i deres refleksjoner og vurderinger. Hensikt: Å undersøke sykepleiernes refleksjoner og begrunnelser for å avstå fra influensavaksine. Teoretisk forankring: Det teoretiske perspektivet i studien er teori om etikk, og ulike sosiale-, kulturelle og politiske forklaringsmodeller som kunnskapsgrunnlag bak influensavaksineskepsis. Metode: Kvalitativ metode er brukt for å besvare studiens forskningsspørsmål. 10 temabaserte dialogintervjuer er gjennomført. Utvalget er sykepleiere med skepsis til influensavaksine som jobber i eldreomsorgen. Det er gjort en kvalitativ innholdsanalyse av datamaterialet. Resultater: Hovedfunn og fortolkninger kan peke på at sykepleierne vekter selvbestemmelse og autonomi tyngre enn etiske perspektiver, prinsipper og lovverk som har til hensikt å beskytte pasienter mot sykdom. Dette er lite snakket om, artikulert og tematisert av sykepleierne, men fremkommer som avgjørende. Konklusjon: Uavhengig av hvilke kunnskapsgrunnlag sykepleierne trekker på i sine refleksjoner vedrørende influensavaksine, kan det være hensiktsmessig å vurdere tilpasset informasjonsoverlevering rundt influensavaksinen for å øke vaksinasjonsdekningen.