Om å stå i «etterdønningene»: En oppgave om oppfølging av kriminalteknikere

Abstract

Bakgrunn: Innenfor forskning som foreligger virker den operative delen av politiyrket å få mest oppmerksomhet, og det er lite fokus på belastningene innenfor etterforskningsaspektet ved yrket. Hensikten med denne studien er å belyse hvilket oppfølgingsbehov politibetjenter innenfor kriminalteknikk opplever at deres yrkesgruppe har etter belastninger i jobben, og hvordan de opplever at disse behovene best kan ivaretas ved arbeidsplassen. Med bakgrunn i dette er problemstillingen: Hvilke belastninger opplever kriminalteknikere at deres yrkesgruppe har i sin arbeidshverdag, og hvordan kan deres oppfølgingsbehov best ivaretas ved arbeidsplassen?

Metode: Denne studien er en empirisk kvalitativ undersøkelse gjennomført med semistrukturerte individuelle intervju av syv norske politibetjenter ved kriminalteknisk avsnitt i november og desember 2020. For å analysere datamaterialet er det benyttet tematisk analyse inspirert av Braun og Clarke (2006).

Resultat: Av belastninger i arbeidshverdagen er det tre situasjoner som skiller seg ut som emosjonelt belastende: Ekstra brutale situasjoner, gjenkjennelighet og hendelser som involverer barn og tilstedeværelse av pårørende / etterlatte. Uformelt mestrer de arbeidshverdagen gjennom følgende: Distansering og fokus, det psykososiale arbeidsmiljøet, og gjennom å se på aspekter ved arbeidsoppgavene som meningsfulle. Av oppfølgingsbehov vektlegger deltakerne obligatorisk faglig oppfølging, struktur og fokus i arbeidshverdagen og psykoedukasjon.

Konklusjon: Det jeg har funnet betyr i praksis at oppfølgingstilbudet må favne den subjektive variasjonen i hva en opplever som emosjonelt belastende. I det ene øyeblikket ekstremt brutale situasjoner og i det andre øyeblikket noe hverdagslig, slik at det er et stort spenn i hvordan de vil oppleve ulike situasjoner. I tillegg er det også et intrapersonlig spenn, da det de står i privat også vil påvirke jobbhåndteringen. Funnene gir implikasjoner for et oppfølgingstilbud som det redegjøres for i oppgaven.

Background: Within existing research, the operational part of the police profession seems to receive the most attention, and there is little focus on the burdens within the investigative aspect of the profession. The purpose of this study is to shed light on the organizational support crime scene technicians feel they need because of occupational stress. Based on this, the research question is: What burdens do criminal scene technicians experience that their professional group have in their everyday work, and how can their needs best be supported at the workplace?

Methods: This study is an empirical qualitative research conducted with semi structured individual interviews of seven Norwegian police officers at the crime scene investigation department in November and December 2020. Thematic analysis inspired by Braun and Clarke (2006) has been used to analyze the data material.

Results: Of the burdens in everyday work, there are three situations that stand out as especially emotionally stressful: Extra brutal situations, recognizability and incidents involving children and the presence of relatives / survivors. They cope with everyday work through the following: Distance and focus, the psychosocial work environment, and by looking at aspects of the work tasks as meaningful. Of the need for support, the participants emphasize compulsory professional interventions, structure and focus in everyday work and psychoeducation.

Conclusions: What I have found means in practice that the health interventions must embrace the subjective variation in what one experiences as emotionally stressful. Sometimes extremely brutal situations and other times something less severe. There is a wide range in how they will experience different situations. In addition, there is also an intra-personal span, as what they deal with in private will also affect how to cope at work. The findings give implications for preventative interventions which is explained in the thesis.