Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorDrange, Ida
dc.contributor.advisorTufte, Per Arne
dc.contributor.advisorSøberg, Helene Lundgaard
dc.contributor.authorLambach, Mette Elisabeth
dc.date.accessioned2022-01-21T11:43:47Z
dc.date.available2022-01-21T11:43:47Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2838677
dc.description.abstractUnge med utfordringer kan i møte med utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet møte lite forståelse for hvordan en best mulig kan tilrettelegge utdanning, yrkesvalg og arbeid for den enkelte. Noe som kan få konsekvenser for forløpet med å fullføre utdanning og bli yrkesaktiv. Hensikten med studien er å kartlegge forløpet med utdanning og arbeid for unge med funksjonsnedsettelse i forhold til funksjonsfriske i perioden fra de er 16 til 30 år. Studien vil undersøke om de fullfører utdanning, på hvilket nivå og om graden av utdanning har innvirkning på om de er i arbeid. Videre er det sett på yrkesvalg og graden av yrkesaktivitet. Studien er en kvantitativ studie som benytter seg av registerdata fra microdata (SSB) for å kartlegge og sammenligne utdanning og arbeid for personer som ble født i 1985 og som bodde i Norge mellom 2001-2015. Studien ser på endring og sammenligning mellom personer med og uten funksjonsnedsettelse over en femtenårsperiode. Resultatene i studien viser at en større andel med funksjonsnedsettelse har lavere grad av fullført utdannelse sammenlignet med funksjonsfriske på samme alder. Sannsynligheten for å fullføre videregående-, bachelor- og masterutdanning i følgeperioden konvergerer ikke. Forskjellene øker over tid når en sammenligner med funksjonsfriske i kohorten. Sannsynligheten for å være yrkesaktiv når en sammenligner funksjonsfriske og funksjonsnedsatte er lavere for funksjonsnedsatte og forskjellen øker mellom gruppene over tid. Det er forskjell i andel som arbeider fulltid i forhold til funksjonsgrad. Forløpet mellom fulltidsarbeidende menn og kvinner med funksjonsnedsettelse endrer seg likt i følgeperioden. Yrkestilhørigheten er ulik i forhold til populasjonens funksjonsgrad og viser endring i følgeperioden. Det er vist at funksjonsnedsatte uten fullført videregående opplæring har en signifikant lavere sannsynlighet for å være yrkesaktive enn funksjonsnedsatte med fullført videregående opplæring. Studien viser at personer med funksjonsnedsettelse har lavere sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring enn funksjonsfriske. Den viser også at det er en sammenheng mellom fullført videregående utdanning og arbeidsdeltagelse for funksjonsnedsatte i kohorten. Denne studien har funnet at både funksjonsnedsatte og funksjonsfriske i kohorten, har klart å fullføre høyere utdanning som kvalifiserer til jobb innenfor akademiske yrker og denne andelen yrkesaktive utgjør den største yrkeskategorien ved utgangen av følgeperioden i 2015.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet-Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectFunksjonsnedsettelseen_US
dc.subjectUtdanningen_US
dc.subjectInkluderingen_US
dc.subjectArbeidsdeltakelseen_US
dc.subjectMestringen_US
dc.subjectFrafallen_US
dc.titleUtdanning og arbeidsdeltagelse hos unge med funksjonsnedsettelse. En longitudinell kohortstudie. Besvart.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel