Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRøe, Yngve
dc.contributor.advisorSmåstuen, Milada C.
dc.contributor.authorAustnaberg, Håvard
dc.date.accessioned2022-01-18T07:56:19Z
dc.date.available2022-01-18T07:56:19Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2837756
dc.description.abstractBakgrunn: Ryggpasienters engstelse for smerte ved fysisk aktivitet, såkalt bevegelsesfrykt, har fått mye oppmerksomhet gjennom fear-avoidance modellen. Bevegelsesfrykten er tenkt å kunne hindre fysisk aktivitet og er funnet å være assosiert med behandlingsutfall. Omfanget av bevegelsesfrykt og betydningen av denne er derimot ikke forstått fullt ut. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke engstelse for fysisk aktivitet hos pasienter med ryggsmerte gjennom følgende forskningsspørsmål: 1.Hvor stor grad av engstelse har pasienter med ryggsmerter for at plagene deres skal forverres med fysisk aktivitet? 2. Hvilken sammenheng er det mellom engstelsen og pasientenes selvrapporterte nivå av fysisk aktivitet? 3. I hvilken grad endrer engstelsen seg i løpet av en fysikalsk behandlingsperiode og hvilke faktorer er assosiert med en eventuell endring? Metode: En prospektiv kohortstudie med data fra FysioPol databasen ved praksisavdelingen til fysioterapeututdanningen ved OsloMet-Storbyuniversitet. Pasienter >18 år med ryggsmerter som hovedproblem fylte ut spørreskjema ved oppstart og avslutning av en fysikalsk behandlingsperiode. Pasienter som ikke besvarte spørreskjemaene eller spørsmål om bevegelsesfrykt ble ekskludert. Et enkeltspørsmål ble brukt for å måle bevegelsesfrykt gjennom en numerisk skala (NRS, 0-10). Fysisk aktivitet ble målt med selvrapportering. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk, korrelasjonsanalyse, parret t-test og multippel lineær regresjon. Resultat: 111 pasienter ble inkludert. Deltagerne hadde en median bevegelsesfrykt på 3 (IQR 1-6). Det ble ikke funnet en signifikant korrelasjon mellom bevegelsesfrykt og fysisk aktivitetsnivå (rho = -0.07, p = 0.48). Bevegelsesfrykten ble signifikant redusert i løpet av behandlingsperioden med -1.12 poeng (95% KI -1.64, -0.59, p = <0.001). Kontrollert for kjønn og alder var høyere nivå av bevegelsesfrykt ved oppstart assosiert med større reduksjon i bevegelsesfrykt (p = <0.001). Modellen forklarte 31.3% av variansen for endring av bevegelsesfrykten. Konklusjon: Oppgaven fant at utvalget i relativt liten grad var engstelige for at ryggsmertene skulle forverres med fysisk aktivitet, at engstelsen ikke var signifikant korrelert med selvrapportert fysisk aktivitetsnivå, men at engstelsen ble redusert i løpet av behandlingsperioden. Kun oppstartverdien av engstelse var assosiert med endringen av denne. Fysisk aktivitet er viktig i kunnskapsbasert behandling for pasientgruppen og resultatene fra denne oppgaven tyder på at bevegelsesfrykt ikke er en barriere for utførelse av fysisk aktivitet hos disse pasientene. Sammenhengen foreslått gjennom fear-avoidance modellen ble ikke støttet av oppgavens resultater, noe som peker mot viktigheten av å utforske andre psykologiske faktorer. Resultatene bør ansees som eksplorerende.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet-Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectRyggsmerteren_US
dc.subjectEngstelse for fysisk aktiviteten_US
dc.subjectFysisk aktiviteten_US
dc.subjectBevegelsesfrykten_US
dc.titleEngstelse for fysisk aktivitet hos pasienter med ryggsmerte, en prospektiv kohortstudieen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel