| dc.description.abstract | Bakgrunn: Bruk av kliniske retningslinjer for korsryggsmerter er assosiert med forbedrede pasientresultater og mindre kostnader for samfunnet. Tidligere er det vist at det gis sjeldent anbefalinger om å holde seg aktiv og i jobb, mens bruk av medikamenter, bildediagnostikk og elektroterapi kan man se et overforbruk av. The Keele STarT Back Screening Tool (SBST) er et spørreskjema som brukes for å vurdere risiko for vedvarende funksjonshemming på grunn av ryggsmerter. Behandling basert på en risikostratifisering fra SBST har vist gode resultater, både for pasienter og samfunnet.
Formål: Å beskrive hvilken behandling som gis eldre pasienter som oppsøker norsk primærhelsetjeneste med en ny episode av ryggsmerter, samt å undersøke om det er forskjeller i behandling som gis personer med lav- eller medium/høy risiko for vedvarende funksjonshemming på grunn av ryggsmerter basert på SBST.
Metode: En prospektiv kohortstudie bestående av personer ≥ 55 år som søker hjelp i norsk primærhelsetjeneste for en ny episode av ryggsmerter (n=422). Deltakerne svarte på et spørreskjema ved baseline og etter 3 måneder. Deskriptiv analyse ble gjort for å kartlegge hvilke behandlinger deltakerne hadde fått. Kji-kvadrat test, to utvalgs t-test/Mann Whitney U Test ble brukt for å undersøke forskjeller mellom gruppene. En p-verdi på <0.05 ble benyttet for å kunne forkaste nullhypotesen.
Resultater: Deltakerne rapporterer å ha fått mange ulike behandlingstiltak med trening/aktivitet (45%) som det mest brukte behandlingstiltaket. Videre ble informasjon, rådgivning og veiledning rapportert av 29%, elektroterapi av 1%, bildediagnostikk av 14% av deltakerne. Det var 46% av deltakerne som brukte medikamenter for ryggsmertene. Deltakere med medium/høy risiko for vedvarende funksjonshemming på grunn av ryggsmerter hadde signifikant flere behandlinger med median (min-maks) antall behandlinger på 5 (0-24) mot 2 (0-24), p<0.01. Flere hadde vært hos lege (22% mot 8%) p<0.001, videre ble det rapportert mer bruk av bildediagnostikk (20% mot 11%) p=0.027 og et høyere forbruk av medikamenter for ryggsmertene (64.5% mot 37%) p<0.001. Etter 3 måneder var det 80% av deltakerne som rapporterte å ha blitt bedre i løpet av oppfølgningsperioden.
Konklusjon: Informasjon, rådgivning og veiledning gis sjeldent til tross for at det er anbefalt som grunnbehandling. Derimot ser det ut til at det er mindre bruk av bildediagnostikk, medikamentbruk og elektroterapi sammenlignet med tidligere studier. Deltakere med medium/høy risiko rapporterte signifikant mer behandling enn deltakere med lav risiko for dårlig utfall. Etter 3 måneder rapporterte 80% av deltakerne å ha blitt bedre i løpet av oppfølgningsperioden.. | en_US |
