Tilbud om ytre vending ved seteleie til termin: I hvilken grad tilbys ytre vending av foster i seteleie til termin ved norske fødeinstitusjoner?

Abstract

Aim: To determine to which extent ECV off breech presentations at term is offered to women without contraindications in Norwegian labor and delivery wards. To determine whether the use of ECV in Norwegian labor and delivery wards correlates with up-to-date research, international guidelines and patient rights. Issue: To which extent is ECV being offered at Norwegian labor and delivery wards? Method: The study was conducted with a quantitative method and a cross sectional design. An electronic questionnaire was emailed in June of 2021 to the director of quality assurance at labor and delivery wards (n=39) in Norway responsible for the care of breech pregnancies. Results: All 39 directors of quality assurance responded. Two-thirds (26/39, 66.7%) of Norwegian labor and delivery wards offer ECV to women with breech presentations at term in either a high or very high percentages of cases. The majority (31/39, 79.5%) of the labor and delivery wards have a high to very high degree of competence in performing ECV. Most of the labor and delivery wards (33/39, 84.6%) have their own procedures for performing ECV, and about half (19/39, 48.7%) of the labor and delivery wards have standardized patient information regarding the procedure. The directors of quality assurance have different perceptions regarding the effectiveness of ECV, and which women with breech presentation at terms should be offered ECV. Conclusion: Norwegian labor and delivery wards with care of breech pregnancies offer ECV to a large degree. Nevertheless, variations exist between the different labor and delivery wards including differences relating to patient information, which women should be offered ECV, and the knowledge and agreement regarding up-to-date research of ECV.

Hensikt: Kartlegge i hvilken grad norske fødeinstitusjoner tilbyr ytre vending av foster i seteleie til gravide uten kontraindikasjoner, samt vurdere om bruken av ytre vending i Norge samsvarer med nyere forskning, internasjonale retningslinjer, og pasient- og brukerrettigheter. Problemstilling: I hvilken grad tilbys ytre vending av foster i seteleie til termin ved norske fødeinstitusjoner? Metode: Studien ble utført med kvantitativ metode og deskriptivt tverrsnittdesign. I juni 2021 ble et elektronisk spørreskjema tilsendt medisinskfaglig ansvarlige (n=39) ved norske fødeinstitusjoner med oppfølging av gravide med foster i seteleie. Resultat: Alle 39 medisinskfaglig ansvarlige responderte. To tredjedeler (26/39, 66.7%) av norske fødeinstitusjoner tilbyr ytre vending av foster i seteleie til termin i stor til svært stor grad. Majoriteten (31/39, 79.5%) av fødeinstitusjonene har stor til svært stor grad av kompetanse på utøvelse av ytre vending. De fleste (33/39, 84.6%) fødeinstitusjonene har egen prosedyre for ytre vending, mens i underkant av halvparten (19/39, 48.7%) av fødeinstitusjonene har standardisert pasientinformasjon om prosedyren. Medisinskfaglig ansvarlige har ulike oppfatninger om kunnskapsgrunnlaget for ytre vending, samt hvilke gravide med foster i seteleie til termin som bør tilbys vendingsforsøk. Konklusjon: Norske fødeinstitusjoner med oppfølging av gravide med foster i seteleie, tilbyr ytre vending i stor grad. Samtidig ses variasjoner i tilbudet mellom fødeinstitusjonene, samt utfordringer knyttet til pasientinformasjon, meninger om hvem som bør tilbys ytre vending, og kjennskap til og enighet i kunnskapsgrunnlaget om effekten av ytre vending.