«Et reguleringsperspektiv på psykisk helsearbeid med barn som er pårørende av en forelder med psykisk lidelse»

Abstract

Barn som pårørende av en forelder med psykisk lidelse er i risikogruppen for selv å utvikle psykiske vansker senere i livet. I denne teoretiske oppgaven tar jeg utgangspunkt i et konstruert kasus hvor psykisk helsearbeider møter Åsa og hennes familie til en familiesamtale. Åsa observeres å ha utfordringer med regulering av egen aktivering, og har ulike vansker knyttet til skolearbeid og konsentrasjon. Å møte barn som pårørende kan være utfordrende for psykisk helsearbeider som til daglig arbeider med voksne. Videre vil oppgaven belyse og drøfte vansker knyttet til kasus ut fra et teoretisk perspektiv. Det valgte sentrale perspektivet er et såkalt ”reguleringsperspektiv”, med begreper som reguleringsstøtte, toleransevindu og selvregulering som sentrale begrep. Et reguleringsperspektiv kan ha betydning for hvordan man forstår og hjelper barn i en slik situasjon. For psykisk helsearbeider i møte med barnet som er pårørende vil det i dette perspektivet blant annet være viktig å vektlegge evne til egen refleksjon og øke evne til selvregulering. Bevisstgjøring av egen regulering av aktivering vil også stå sentralt. Samtidig vil samarbeid og veiledning av kollega kunne være hensiktsmessig om psykisk helsearbeider har behov for det. Når psykisk helsearbeider innehar kompetanse på barn som pårørende, samt ulike risikofaktorer, vil dette kunne skape forståelse for å hjelpe Åsa. Det utledes videre noen implikasjoner av reguleringsperspektivet for informasjon og åpenhet ovenfor barnet og familien. I oppgaven vil flere aspekter i familiesamtalen drøftes, samt at det blir drøftet hvordan bevisstgjøring kan fremme regulering hos psykisk helsearbeider. Det drøftes videre hvordan et perspektiv i så måte kan bidra til å øke barnets opplevelse av mening og sammenheng. Det påpekes imidlertid at det er viktig med en god differensialdiagnostisk vurdering som grunnlag for å jobbe ut fra et reguleringsperspektiv.