Sarpsborgmodellen som metode i psykisk helsearbeid - Psykiske helsearbeideres erfaringer i arbeidet med familier som har psykiske lidelser og rusutfordringer
Abstract
Dette er en masteroppgave i psykisk helsearbeid ved OsloMet - Storbyuniversitet.
Forskningsprosjektet belyser psykiske helsearbeideres opplevelser og erfaringer i arbeidet
med Sarpsborgmodellen. I Sarpsborgmodellen jobber ulike faggrupper sammen med familier
som har behov for støtte, veiledning og tiltak i rollen som foreldre. Det er lagt hovedvekt på
mødrene og behandling av deres psykiske lidelse, samt forebyggende tiltak ovenfor barna.
Modellen har en varighet på to år, hvor pasientene og barna møtes ukentlig til
gruppebehandling. Gjennom to år lærer pasientene om egne tilknytningserfaringer gjennom
Adult Attatement Interview og Circle Of Security-Parenting kurs, samt psykoedukasjon og
psykomotoriske øvelser. Formålet med Sarpsborgmodellen er å bryte
generasjonsoverføringer av psykiske lidelser i familier, ved å styrke tilknytningen mellom mor
og barn. En kvalitativ metode ble benyttet i dette forskningsprosjektet, med en
vitenskapsteoretisk tilnærming i hermeneutikk og fenomenologi. For å finne svar på
forskningsspørsmålet, ble psykiske helsearbeidere som jobber i Sarpsborgmodellen
intervjuet gjennom fokusgruppeintervju. Resultatene ble delt inn i to hovedkategorier:
«Anerkjennelse» og «Felles faglig plattform». Resultatene viser at relasjonens betydning i
arbeidet med Sarpsborgmodellen er sentral, både relasjonen familiene får til hverandre og den
terapeutiske relasjonen. Gode relasjoner er viktig for vellykkede behandlingsforløp i
Sarpsborgmodellen. Tverrfaglig samarbeid mellom faggruppene i Sarpsborgmodellen er en
forutsetning for at familiene skal få god helsehjelp, og sammensetningen av de ulike
faggruppene som er tilknyttet Sarpsborgmodellen har betydning for kvaliteten. Samarbeidet
med andre aktører rundt familiene kan skape utfordringer, da særlig samarbeidet med
barnevernstjenesten. Dette forskningsprosjektet viser at det er nødvendig med et tettere
samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i arbeidet med denne
målgruppen. Videre er det behov for ytterligere forskning knyttet opp mot psykiske
helsearbeideres erfaringer i deres arbeid i kommunehelsetjenesten.