Faktorer assosiert med helserelatert livskvalitet hos pasienter med kolorektal kreft i palliativ fase: En systematisk litteraturoppsummering og metaanalyse, samt en kvalitativ intervjustudie

Abstract

Bakgrunn: Kolorektal kreft er blant de tre hyppigst forekommende kreftformene både internasjonalt og nasjonalt. En betydelig andel pasienter lever med inkurabel sykdom allerede fra diagnosetidspunktet. Symptombildet er oftest komplisert og inkluderer symptomer fra organer med metastaser. Et betydelig antall pasienter har altså behov for evidensbasert, avansert palliativ pleie. Hensikt: Masteroppgaven består av to delstudier. Hensikten med den systematiske litteraturoppsummeringen var å undersøke hvordan helserelatert livskvalitet rapporteres ved hjelp av forskjellige måleinstrumenter, samt å undersøke hvilke sosiodemografiske og kliniske faktorer som er assosiert med den gjennomsnittlige skåren for helserelatert livskvalitet. Hensikten med den kvalitative delstudien var å undersøke hva sykepleiere mener har innvirkning på helserelatert livskvalitet hos pasienter med kolorektal kreft i palliativ fase. Metode: Systematiske litteratursøk ble gjennomført i MEDLINE, CINAHL, Embase, Amed, og SveMed+ mellom januar 2009 og juli 2019. Oppsummeringen og metaanalysen er inspirert av Cochrane håndboken og fulgte PRISMA-sjekklisten. Den kvalitative delstudien har et multimetodisk, deskriptivt og eksplorerende design. Ni sykepleiere ble intervjuet, fire med fokusgruppeintervju og fem med individuelle, dybdeintervjuer. Intervjuene ble analysert etter Graneheim og Lundmans (2004) analysemetode. Resultater: 710 artikler ble identifisert. Elleve artikler møtte inklusjonskriteriene, og seks er inkludert i metaanalysen. Skåren for gjennomsnittlig helserelatert livskvalitet var sammenlignbar med den for overlevende av kolorektal kreft, men lavere enn for den generelle befolkningen. Den kvalitative delstudien identifiserte tre temaer: Livskvalitet er individuelt; Fokus på både kropp og sinn for å optimalisere livskvalitet; Nye utfordringer påvirker livskvalitet. Konklusjon: Den systematiske litteraturoppsummeringen viser blant annet at generelle kreftsymptomer ble rapportert hyppigere enn gastrointestinale symptomer. Den kvalitative delstudien understreker hvor individuell livskvalitet er, og at sammenhengen mellom symptomer er kompleks. Det er særlig viktig at sykepleiere tilrettelegger pleie etter hva pasientene til enhver tid uttrykker at er viktig for dem. Studien antyder også at kvalitativ forskning kan bidra til videreutvikling av spørreskjemaer knyttet til livskvalitet.