Sammenheng mellom endring i atferdsmønstre, responskontingent forsterkning og depressive symptomer hos studenter under Covid-19-pandemien

Abstract

Depresjon er en utbredt stemningslidelse og en av de største årsakene til nedsatt funksjonsevne på verdensbasis. Atferdsorienterte tilnærminger forklarer depresjon som et resultat av lavt aktivitetsnivå, lite variabilitet i atferd og påfølgende tap av responskontingent positiv forsterkning. Nyere studier har funnet at depressive symptomer har økt under Covid-19-pandemien. Gjennom denne studien er det undersøkt hvorvidt en atferdsendring fra en typisk uke før pandemien i 2020, til en uke i mars 2021 er assosiert med begrenset tilgang på responskontingent positiv forsterkning og depressive symptomer. Studiens utvalg besto av 133 studenter bosatt i ulike deler av Norge. Resultatene viser en nedgang i aktivitetsnivå. Sammenhengen mellom atferdsendringen og depressive symptomer målt med Pasient Health Questionnaire-9 (PHQ-9) er signifikant i både justert (p =.014) og ujustert lineær regresjonsmodell (p =.002). Aktivitetsnivå under pandemien og muligheten til å oppnå forsterkning målt med Reward Probability Index (RPI) er også signifikant (p =.016). Deltagere bosatt i områder med strengere smitteverntiltak fremviser større atferdsendring, mindre tilgang på responskontingent positiv forsterkning og flere depressive symptomer enn deltagere fra resten av landet. Begrensninger ved studiens reliabilitet og validitet diskuteres med fokus på design og kartleggingsmetode, samt statistisk validitet og generaliserbarhet. Muligheten til å bryte ut av et depressivt atferdsmønster under sosial nedstenging blir diskutert i et atferdsanalytisk perspektiv. Avslutningsvis diskuteres betydningen av å øke aktivitetsnivået med fornøyelige aktiviteter under lignende omstendigheter i fremtiden.