Cufftrykkmåling: en aktiv tilnærming. En systematisk litteraturstudie av randomiserte kontrollerte studier med narrativ syntese

Abstract

Bakgrunn: Erfaringer fra klinisk praksis hvor cufftrykk ofte ikke blir målt. Hensikt: å presentere risikoaspekter forbundet med for lavt eller for høyt cufftrykk, samt presentere beste praksis for cufftrykkmåling og alternative metoder for cufftrykkmåling når en cufftrykkmåler ikke er innen rekkevidde. En opplæring i vitenskapelig metode og tankegang. Problemstilling: Hvilken målemetode av cufftrykk egner seg best for å forebygge trakeale trykkskader og bronkial mikroaspirasjon hos den peroperative intuberte pasienten? Metode: En systematisk litteraturstudie med narrativ syntese. Systematiske søk etter RCT-studier ble utført 30.08.2020-13.11.2020 i databasene: Cochrane, MEDLINE (Ovid), Embase (Ovid) og Cinahl. Resultat: De subjektive målemetodene er upålitelige og fører til risiko for trakeale trykkskader og mikroaspirasjon uavhengig av anestesipersonell sin erfaring. «Tap-av-motstand»-metoden er det tryggeste subjektive alternativet når manometer ikke er tilgjengelig med flest cufftrykk innenfor referanseområde og «trykk-volum-loop»-metoden er også et mulig alternativ. Måling med cufftrykkmanometer er det mest pålitelige instrumentet; en cufftrykkmåling etter intubasjon kan redusere forekomsten av postoperative intubasjonsrelaterte plager, ved kirurgi som varer > 3 timer bør kontinuerlig eller intermitterende cufftrykkmåling utføres. Konklusjon: Cufftrykkmåling skal foretas objektivt med manuell eller automatisk cufftrykkmåler. Dersom cufftrykkmanometer ikke er tilgjengelig, kan «tap-av-motstand»-metoden benyttes for å sikre så korrekte cufftrykk som mulig eller eventuelt «trykk-volum-loop»-metoden. Frekvensen av cufftrykkmåling bør skje like etter intubasjon, en gang i timen eller kontinuerlig med aktiv justering av cufftrykk til 20-25cmH2O. Trakealt cufftrykk på 25cmH2O ansees som det tryggeste, både med tanke på iskemiske skader og bronkial mikroaspirasjon. Risikofaktorer for påvirkning av cufftrykk som leiring, anestesimidler, og økt topptrykk bør identifiseres i arbeidet med å sikre cufftrykk innenfor referanseområdene 20-25cmH2O.

Background: Experiences from clinical practice where cuff pressure often is not measured. Aim: To present risk aspects associated with low or high cuff pressure, as well as to present alternative methods for cuff pressure measurement when a cuff pressure manometer is not available. A training in research method and thinking. Research question: Which measurement method of cuff pressure is best suited to prevent tracheal pressure injuries and bronchial microaspiration in the perioperative intubated patient? Method: Systematic literature study with narrative synthesis. Systematic searches for RCT studies performed 30.08.2020-13.11.2020 in the databases: Cochrane, MEDLINE (Ovid), Embase (Ovid) and Cinahl. Results: The subjective measurement methods are unreliable and lead to both high and low cuff pressures with a risk of tracheal pressure injuries and bronchial micro aspiration regardless of the experience of anesthesia personnel. The LOR-method is the safest subjective alternative with most cuff pressures within the reference range, when a manometer is not available. Cuff pressure manometer measurement is the most reliable instrument, where one post-intubation measurement can reduce the incidence of postoperative complications. During prolonged surgery, continuous or intermittent measurement should be performed. Conclusion: Cuff pressure measurement should be done objectively with a manual or automatic cuff pressure manometer. The frequency of cuff pressure measurement should take place immediately after intubation, once an hour or continuously with active adjustment of cuff pressure to 20-25cmH2O. If the cuff pressure manometer is not available, the “Loss of Resistance”-method can be used as an alternative to ensure as correct cuff pressures as possible, or the “Pressure-Volume-Loop”-method. Tracheal cuff pressure of 20-25cmH2O is considered the safest, both in terms of ischemic damage and bronchial micro aspiration. Risk factors for influencing cuff pressure such as patient positioning, the effect of anesthetics on tracheal conditions, and increased peak pressure should be identified in the work of securing cuff pressure within the reference areas.