| dc.description.abstract | Bakgrunn: Velferdsteknologi og digitalisering blir sett på som verktøy for å møte utfordringene fremtidens helsetjenester står overfor. Digital hjemmeoppfølging er et virkemiddel det satses stort på, noe som spesielt har vist seg under koronapandemien. Det er behov for å systematisere kunnskap om hva brukerne mener hemmer og fremmer bruken av denne tjenesten for å nå målene om brukervennlige tjenester i helhetlige tjenesteforløp.
Hensikt: Hensikten med metasyntesen er å undersøke og beskrive hvordan personer med kronisk sykdom opplever hverdagen etter implementering av digital hjemmeoppfølging. I refleksjonsnotatet er hensikten å diskutere hvordan erfaringene med digital hjemmeoppfølging fra koronapandemien kan ses i lys av funnene fra metasyntesen.
Teoretisk referanseramme: Empowerment, helsefremmende arbeid, digital helsekompetanse, velferdsteknologi.
Metode: Artikkelen er basert på en metasyntese, refleksjonsoppgaven er en litteraturstudie.
Resultater: Metasyntesen resulterte i fire hovedtemaer: betydningen av brukervennlighet, nærhet på avstand, mot økende kontroll og selvstendighet, og fra ambivalens til trygghet. I refleksjonsnotatet ble to temaer diskutert: endringsvilje eller endringspress i krisetid? og pandemien som hinder eller pådriver til økt empowerment?
Konklusjon: Funnene fra metasyntesen indikerer at overgangen fra tradisjonell oppfølging til digital hjemmeoppfølging kan, gjennom en empowermentprosess, være med å bidra til å nå målene for fremtidens helse – og omsorgstjeneste. Refleksjonsnotatet underbygger funnene fra metasyntesen, og peker på at koronapandemien kan ha vært en pådriver for varig endring i helsetjenestene ved at flere har blitt introdusert for tjenestene, og dermed hatt muligheten til å påvirke utviklingen. | en_US |
