Nærvær: Et salutogent perspektiv

Abstract

Masteroppgaven er basert på en vitenskapelig artikkel og et refleksjonsnotat. Studien har bakgrunn i den høye fraværsstatistikken i norsk helsesektor. Til tross for innsatsen over flere år gjennom politiske tiltak og føringer, er statistikken relativt stabil. Hensikten med denne studien er å øke kunnskapen om fenomenet nærvær knyttet til arbeid med mennesker med utviklingshemming. Ved å bruke Antonovskys salutogene modell, blir beskyttelse og risikofaktorer belyst. Gjennom en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming basert på syv dialogiske intervjuer, blir ledelse, arbeidsmiljø og mestring fremhevet som avgjørende for nærvær. Som en del av metoden har refleksjoner over hvordan min forforståelse og holdning har påvirket meningsinnhold om fenomenet nærvær i forskningsprosessen. Med et innenfra perspektiv fra egen arbeidsplass har jeg klart å skape avstand fra min egen forforståelse i tolkningsprosessen ved bruk av forskning om nærvær, teori og helsepolitiske føringer. Ny forståelse og mening, har blitt til gjennom dialog med forskningsdeltagere som metode for å undersøke nærværets betydning av sykefravær. Deres livsverden har utvidet min forståelseshorisont, og endret min forforståelse ved å distansere meg gjennom avstand preget av selvrefleksjon og bevissthet over egen rolle. Ved å se helheten av den hermeneutiske sirkel mellom vekslingen av innenfra og utenfra perspektiv, er det tydelig at nærvær er et komplekst fenomen, fragmentert med flere nyanser som påvirker hverandre. God helse skapes gjennom organisasjoner som tilrettelegger for at generelle motstandsressurser utvikles i arbeidsmiljøet, og legger grunnlag for mestring. Det er imidlertid behov for mer forskning på fenomenet nærvær i denne konteksten.