Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJohansen, Espen Borgå
dc.contributor.advisorBakke, Anne
dc.contributor.authorBlystad, Magnus H.
dc.coverage.spatialNorwayen_US
dc.date.accessioned2021-05-28T08:38:49Z
dc.date.available2021-05-28T08:38:49Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-8364-303-9
dc.identifier.isbn978-82-8364-319-0
dc.identifier.issn2535-5414
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2756803
dc.description.abstractAnimal models of behaviour have been used since ancient Greece, both to study anatomy and behaviour. Social behaviour has also been modelled in non-human animals, and these models are especially important for the field of social neuroscience, which attempts to understand the neural mechanisms of social behaviour. One such animal model is the social release paradigm, which claimed to demonstrate empathy in rats via observations of prosocial behaviour. In this paradigm, a rat is trapped inside a plastic tube and another rat can release the trapped conspecific. Empathic distress in the free rat is suggested to be the reason why opening behaviour occurs. However, this claim of empathy in rats has been contested as findings point to social reinforcement being the most important factor for social release. Additionally, the interpretation in terms of empathy rests on a challenged premise that entrapment causes distress in the trapped rat. If entrapment is not distressing, then release from entrapment cannot be categorised as empathic or prosocial. The thesis points out the lack of a behaviourally focused definition of empathy fitting for animal studies. This is addressed by a novel conceptualization of empathy based on basic principles of behaviour analysis. A systematization of previous research using the three-term contingency, also borrowed from the field of behaviour analysis, illustrates that little is known regarding antecedent stimuli in the social release paradigm. Until the discriminative stimuli for opening is thoroughly studied and analysed, it seems premature to conclude that empathic motivation underlies social release. The current work also demonstrates how increased experimental control allows for better understanding of what controls behaviour in the social release paradigm. Improvements to the experimental design are demonstrated in the first experimental study, and these address the lack of both baseline and training in the original social release study. Current findings show that latency to open the restrainer is lower for food than for a cagemate in food deprived rats. Additionally, the premise of aversiveness due to entrapment, fundamental to the suggested empathic motivation, is tested in a second experimental paper; results of both exploration and vocalizations indicate that entrapment is not aversive. The main contribution of the present work, in addition to the empirical findings, is the novel conceptualization and definition of empathy usable for animal studies, and the suggestion of how to systematize and integrate previous findings to identify new areas for future research. In total, the most important takeaway message from this thesis is that an approach that focuses on what can be observed, rather than inferred, is a necessity in studies of social animal behaviour.en_US
dc.description.abstractDyremodeller for atferd har blitt brukt siden de gamle grekernes, både for å studere anatomi og atferd. Sosial atferd har også blitt modellert hos ikke-menneskelige dyr, og disse modellene er spesielt viktige for forskningsfeltet kalt sosial nevrovitenskap. Dette er et underfelt av nevrovitenskap som forsker på de nevrale mekanismene til sosial atferd. En dyremodell på sosial atferd er det sosiale frigjøringsparadigmet, som hevdet å demonstrere empati hos rotter via observasjoner av prososial atferd. I dette paradigmet er en rotte fanget inne i et plastrør, og en annen rotte kan frigjøre den fangede artsfrenden. Stress skapt av empati med den fangede rotta hevdes å oppstå i den frie rotta, og dette empati-stresset antydes å være grunnen til at åpningsatferd oppstår. Imidlertid har denne påstanden om empati hos rotter blitt bestridt. Andre funn peker på at sosial forsterkning er den viktigste faktoren for at den frie rotta skal slippe fri den fangede. I tillegg hviler empatiforklaringen på en forutsetning om at fangenskap forårsaker stress hos den fangede rotten. Nye funn indikerer at fangenskap kanskje ikke er stressende for rottene. Hvis fangenskap ikke er skaper stress, kan ikke det å slippe fri en fanget rotte kategoriseres som empatisk eller prososialt. Denne avhandlingen peker på mangelen på en atferdsmessig fokusert definisjon av empati som passer for dyrestudier. Dette adresseres med en ny konseptualisering av empati basert på grunnleggende prinsipper fra atferdsanalyse. En systematisering av tidligere forskning ved bruk av tre-terms-kontingensen, også lånt fra feltet atferdsanalyse, illustrerer at det er lite kunnskap om stimuli i det sosiale frigjøringsparadigmet. Inntil det er kartlagt hvordan forskjellige stimuli i den eksperimentelle situasjonen påvirker åpning, synes det for tidlig å konkludere med at empatisk motivasjon ligger til grunn for sosial frigjøring. Avhandlingen demonstrerer også hvordan økt eksperimentell kontroll gir bedre forståelse av hva som styrer atferd i det sosiale frigjøringsparadigmet. Forbedringer av eksperimentell apparatur er demonstrert i den første eksperimentelle studien, og denne studien adresserer mangelen på både baseline og trening i den opprinnelige sosiale frigjøringsstudien. Den studien viser også at latenstiden for å åpne er lavere for mat enn for en rotte i mat-depriverte rotter. I tillegg blir forutsetningen om aversjon på grunn av fangenskap, som er et premiss for den foreslåtte empatiske motivasjonen, testet i et annet eksperiment. Der indikerer resultater fra både utforskning og vokaliseringer at fangenskap i sosial frigjørings paradigmet ikke er aversiv. I tillegg til de empiriske funnene er bidraget til denne avhandlingen den nye konseptualiseringen og definisjonen av empati som kan brukes til dyreforsøk, og forslaget om hvordan man systematiserer og integrerer tidligere funn for å identifisere nye områder for fremtidig forskning. Til sist er den viktigste beskjeden i denne avhandlingen at det i studier av sosial atferd hos dyr er nødvendig med en tilnærming som vektlegger det som kan observeres snarere enn teoretiske antagelser.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherOsloMet - Oslo Metropolitan Universityen_US
dc.relation.ispartofseriesOsloMet Avhandling 2021;Nr 13
dc.rightsNavngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no*
dc.subjectAnimal modellingen_US
dc.subjectProsocialityen_US
dc.subjectEmpathyen_US
dc.subjectRatsen_US
dc.subjectSocial behaviouren_US
dc.subjectDyremodelleren_US
dc.subjectPrososial oppførselen_US
dc.subjectEmpatien_US
dc.subjectRotteren_US
dc.subjectSosial atferden_US
dc.titleInvestigating social behaviour in animals: The curious case of the prosocial and empathic raten_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.source.journalSkriftserienen_US
dc.source.issue13en_US
dc.source.pagenumber112en_US
dc.subject.nsiVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Nevrologi: 752en_US
dc.subject.nsiVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Medisinsk/odontologisk etikk, atferdsfag, historie: 805en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal