Fedres vei til farsrollen: Hvordan jordmor i svangerskapsomsorgen kan fremme fedres opplevelse av mestring - et integrative review

Abstract

Hensikt: Å oppsummere kunnskap som belyser hvordan jordmor i svangerskapsomsorgen kan fremme fars opplevelse av mestring på vei mot farsrollen. Problemstilling: Hvordan kan jordmor i svangerskapsomsorgen fremme fars opplevelse av mestring på vei mot farsrollen? Metode: Et integrative review hvor Whittemore & Knafls (2005) fem trinn ble benyttet. Systematiske søk i perioden 23.03- 02.04.2020 i databasene CINAHL, Medline, PsycINFO og MIDIRS. Studier fra sammenlignbare land, kvantitativt og kvalitativt design publisert i perioden 2010-2020, ble inkludert. Sentrale inklusjonskriterier var fedreperspektiv og prenatal periode. Studienes metodiske kvalitet ble vurdert ved bruk av Joanna Briggs Institutes kritiske vurderingssjekklister. PRISMA 2009 Checklist ble brukt. Resultater/Funn: Trettisyv studier (14 kvalitative, 2 mixed methods og 21 kvantitative) ble inkludert. Fedrene oppga behov for forberedelse, følelsesmessig modning, gjensidig partnerstøtte, samt sosial støtte som viktig for utvikling av farsrollen. Innvirkende faktorer var parforholdskvalitet, psykisk helse og sosiodemografiske forhold. Fedrene opplevde seg ikke invitert inn som individuelle individer i svangerskapsomsorgen. Dette var i kontrast til egen oppfatning som viktig for sitt kommende barn og forelderrolle. De ønsket å bli sett, og involvert av jordmor. Fedre som opplevde seg involvert av jordmor, kjente seg mer engasjert. Konklusjon: Aktivt invitere far inn i svangerskapsomsorgen som individuell med egne behov kan fremme fars opplevelse av mestring i utvikling av farsrollen, og utgjøre en positiv forskjell for familien.

Purpose: Summarize knowledge conducive to enlightening how midwife in prenatal care may promote perception of mastery in developing fatherhood. Objective: How may midwife in prenatal care promote perception of mastery in developing fatherhood? Method: An integrative review where Whittemore & Knafls’ (2005) five steps were applied. Systematic search in the period 23.04-02.04.2020 in CINAHL, Medline, PsycINFO and MIDIRS databases. Studies from comparable countries, quantitative and qualitative design, in the period 2010-2020, were included. Central inclusion criteria comprised of the fathers’ perspective and the prenatal period. The methodological quality of the studies was evaluated through Joanna Briggs Institute’s checklists. PRISMA 2009 checklist was applied. Results/Findings: Thirty-seven studies (14 qualitative, 2 mixed methods and 21 quantitative) were included. Fathers expressed need for preparation, emotional maturation, mutual partner and social support were important for developing the fathers’ role. Influencing factors were relationship quality, mental health and sociodemographic impacts. Fathers did not feel regarded as individuals in prenatal care, contrasting perception of importance for their coming child and parenthood. To be perceived as the father to be and involved by the midwife. Fathers who felt involved by midwife experienced personal engagement. Conclusion: Actively include the father in prenatal care as individual may improve the fathers’ perceived perception of mastery in the development of the fathers’ role, and positively impact on to the family to be.