Har cervixdilatasjon ved innleggelse betydning for forløsningsmetode: En kohortstudie av førstegangsfødende kvinner

Abstract

Hensikt: Hensikten med oppgaven var å undersøke hvorvidt det er sammenheng mellom kvinners cervixdilatasjon ved innleggelse og forløsningsmetode. Studiens hovedutfall var forløsningsmetode, med fokus på spontan vaginal fødsel. Sekundærutfall var bruk av intervensjoner i fødselsforløpet, samt maternelle- og neonatale utfall.

Problemstilling: Kan førstegangsfødende kvinners cervixdilatasjon ved innleggelse til sykehus si noe om sjansen for spontan vaginal fødsel?

Metode: Oppgaven er gjort som en kohortstudie. Datamaterialet er basert på et uttrekk av en tidligere gjennomført kluster-randomisert kontrollert studie. Utvalget var 6511 førstegangsfødende kvinner, inndelt i to grupper basert på cervixdilatasjon ved innleggelse til sykehus; <4 og ≥4 cm. For å estimere odds ratio for studiens hovedutfall ble det utført logistiske regresjonsanalyser.

Resultat: Førstegangsfødende innlagt med cervixdilatasjon ≥4 cm hadde signifikant høyere sjanse for spontan vaginal fødsel sammenlignet med kvinner lagt inn med <4 cm. Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene for operativ vaginal forløsning. Kvinner i gruppen ≥4 cm hadde signifikant redusert forekomst av keisersnitt, samt mindre bruk av intervensjoner i fødsel.

Konklusjon: Oppgavens resultater fant sammenheng mellom cervixdilatasjon ved innleggelse til sykehus og forløsningsmetode. Funnene kan indikere at det for enkelte kvinner vil være hensiktsmessig å bli hjemme til start av aktiv fødsel. Jordmødre bør ha en avventende holdning og kun bruke intervensjoner på indikasjon, for å opprettholde sjansen for spontan vaginal fødsel for kvinner som legges inn med <4 cm cervixdilatasjon.