På vakt 22. juli: Intensivsykepleiernes erfaringer

Abstract

Bakgrunn: Terrorangrepene i Regjeringskvartalet i Oslo og Utøya den 22. juli 2011 testet alle ledd i norsk helsesystem. Totalt 77 mennesker mistet livet og 31 personer, hovedsakelig ungdommer, pådro seg alvorlige skader. Intensivsykepleiere spilte en viktig rolle i forbindelse med ivaretagelse av disse pasienter fra terrorangrepene. Funn fra tidligere forskning har fokusert sterkt på innsatspersonells erfaringer prehospitalt og de psykososiale skadene til de overlevende og etterlatte, men det lyktes ikke med å identifisere kvalitative studier som tar for seg erfaringer fra intensivsykepleiere som jobbet med de kritisk skadde fra tragedien. Hensikt: Få innblikk i intensivsykepleiernes erfaringer med å være på vakt den 22. juli 2011 og de påfølgende to ukene. Metode: Studien benyttet en kvalitativ metode med eksplorativt, utforskende design. Det ble gjennomført individuelle dybdeintervjuer av fem intensivsykepleiere fra et universitetssykehus med erfaringer fra tragedien 22. juli. Datamaterialet ble analysert i tråd med Graneheim og Lundmans trinn for kvalitativ innholdsanalyse. Resultat: Det ble identifisert tre hovedtema: 1) øyeblikk før pasienttilstrømning, 2) erfaringer midt i det organiserte kaoset og 3) refleksjoner etter katastrofearbeidet. Temaene har til sammen syv kategorier. Konklusjon: Intensivsykepleiere opplevde 22. juli som utfordrende men uforglemmelig. Ivaretagelse av alvorlig skadet unge pasienter gjorde størst inntrykk under innsatsarbeidet. Intensivsykepleiere fikk god støtte fra ledelsen, men savnet oppfølgingssamtale sammen med andre intensivsykepleiere. Intensivsykepleiernes erfaringer fra hendelsen kan brukes for å håndtere eventuelt en fremtidig lignende hendelse, men generalisering av funnene må tolkes med forsiktighet.

The terror attacks in Oslo government district and Utøya on July 22, 2011 tested all joints of the norwegian health care system. A total of 77 people were reported dead and 31 were critically injured, of whom were mostly minors. Intensive care nurses played a vital role in taking care of the seriously injured patients during the mass casualty response effort. However, previous research studies show immense focus on the prehospital experience of health workers and the psychosocial damages on those who survived and had been left out. There was discrepancy in research studies focusing on intensive care nurses’ experiences in the treatment of patients from the tragedy. Purpose: To have insight on how intensive care nurses experienced being on the job on july 22, 2011 and the two consecutive weeks. Method: Qualitative method with explorative design was used in the study. Individual in-depth interviews of five intensive care nurses from a university hospital in South-east region were conducted. Data materials were analyzed using Graneheim and Lundman’s steps for qualitative content analysis. Results: Three main themes were identified namely: 1) moments before patient influx, 2) experiences during the organized chaos and 3) insights after the disaster response. The themes have seven affiliative categories. Conclusion: Intensive care nurses experienced july 22 tragedy as challenging and unforgettable. Taking care of seriously injured minor patients collectively had the biggest impact on the ICU nurses. They received sufficient support from their leaders, but yearned for an internal debriefing with other intensive care nurses. Intensive care nurses’ experiences can be used for the next similar incidents, but generalization of the results must be interpreted with caution.