Intensivsykepleiestudenters opplevelser og erfaringer med studentdrevet stue under praksisstudier på en intensivavdeling - en kvalitativ studie

Abstract

Introduksjon: Videre- og masterutdanning i intensivsykepleie består av 50-60 % praksisstudier. Tradisjonelt har intensivsykepleiestudenter under praksisstudier blitt veiledet ved kontaktsykepleiemodellen (en-til-en), mens det de senere årene har vært hyppigere innslag av veiledningsmodellen studentdrevet stue. Denne studien undersøker intensivsykepleiestudenters opplevelser og erfaringer med studentdrevet stue under praksis på en intensivavdeling, med den hensikt å fremskaffe innsikt i deres perspektiver, som potensielt kan bidra til refleksjon omkring videre bruk og utvikling av veiledningsmodellen. Metode: Kvalitativ metode er benyttet, utført ved fire semistrukturerte individualintervju, analysert ved Braun og Clarke sin tematiske analyse. Resultater: Studiens funn beskriver forutsigbarhet, forventningsavklaring og støtte i hverandre, som trygghetsfremmende elementer. Refleksjon i forbindelse med organisert før- og etterveiledning, kombinert med spontan refleksjon og veiledning av medstudent, bygger bro mellom teori og praksis. Aktiv deltakelse fremmer opplevelse av læring og mestring, og veileders rolle er av stor betydning for om intensivsykepleiestudentene opplever å slippe til. Utfordringer i tospannet omhandler kompetanseforskjell, dårlig kjemi, rollekonflikt og konkurranse. Konklusjon: Resultatene peker mot at studentdrevet stue bidrar til å skape gode og læringsfremmende opplevelser og erfaringer for intensivsykepleiestudenter i praksis, men at det også foreligger flere aspekter ved veiledningsmodellen som oppleves uheldig. Studien tenderer mot at intensivsykepleiestudenter i stor grad oppnår læringsutbytter ved studentdrevet stue, dog i noe ulik grad avhengig av ulike faktorer som hemmer og fremmer læring.

Introduction: The education of intensive care nurses consists of 50-60 % clinical practice. Traditionally during clinical practice, postgraduate students have been supervised on a one-on-one supervision model, but in recent years peer learning has been more frequently utilised. This study examines postgraduate intensive care nursing students’ experiences of peer learning during their clinical practice in an intensive care unit, with the intention of providing insight into their perspectives, which can potentially contribute to reflection on further use and development of this method. Method: Qualitative method is used, conducted by four individual semi-structured interviews, and analysed by Braun and Clarke's thematic analysis. Results: The findings of this study describe predictability, clarification of expectations and supporting each other as safety-enhancing elements. Reflection in connection with organized pre- and post-supervision, combined with spontaneous reflection and guidance of fellow students, bridges the gap between theory and practice. Active participation promotes learning and self-efficacy, and the role of the supervisor is of great importance to which extent the postgraduate students experience the opportunity to participate. Challenges among peers are described as different levels of knowledge, incompatible personalities, conflict of roles and competition. Conclusion: The results lean towards peer learning contributing to positive experiences and learning outcomes among the postgraduate students during clinical practice, but there are also several aspects of this method which are perceived as unfortunate. The study concludes postgraduate students, to a large extent, achieve their learning outcomes, although to a somewhat different degree, depending on the various factors that inhibit and promote learning.