Forslag til fagprosedyre for intensivsykepleiere i etterkant av kritiske hendelser ved hjelp av defusing

Abstract

Bakgrunn: Intensivsykepleiere møter daglig akutt og/eller kritisk syke pasienter. Dette føles givende, men også mentalt utfordrende og krevende. Skal intensivsykepleieren kunne hjelpe gjennom et langt yrkesliv, er det behov for gode verktøy for å redusere emosjonelt stress. En hjelper som blir tatt vare på og tar vare på seg selv, har lavere risiko for å bli syk eller skadet av belastningene fra arbeidet. Hensikt: Hensikten med masteroppgaven er å utarbeide et forslag til en kunnskapsbasert fagprosedyre om defusing for intensivsykepleiere etter kritiske hendelser. Indirekte vil fagprosedyren kunne bidra til å ivareta pasientsikkerheten gjennom å fremme refleksjon og læring hos intensivsykepleieren. Metode: Metoden er kvalitetsarbeid; forbedringen er et forslag til en fagprosedyre. Oppgaven er strukturert etter kunnskapssenterets modell for kvalitetsforbedring, på makronivå. Helsedirektoratets modell for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer er benyttet på mikronivå. Prosedyren er basert på forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap. Arbeidet er evaluert ved hjelp av AGREE II. Resultat: Det har blitt utarbeidet et forslag til en revidert fagprosedyre for intensivsykepleiere. Fagprosedyren er ment som et hjelpemiddel for å ivareta intensivsykepleierens emosjonelle behov i etterkant av kritiske hendelser ved hjelp av defusing. Konklusjon: Defusing kan styrke samhold mellom kolleger, bidra til læring og dekke behovet for emosjonell utlufting. På sikt kan dette bidra til bedre behandling og pasientsikkerhet.

Background: Intensive care nurses confront acute and/or critically ill patients on a daily basis. To the nurse this is emotionally rewarding but also mentally challenging and demanding. For the intensive care nurse to be helpful throughout a long career, it is necessary with good tools to reduce emotional stress. A nurse being taken good care of and who is taking good care of herself has a lower risk of illness or injury from the strains of her work. Purpose: The purpose of this thesis is to make a proposal for a knowledge-based professional procedure about defusing for intensive care nurses after critical events. This professional procedure will indirectly contribute in containing patient security by promoting reflection and learning for the intensive care nurse. Method: The method is quality work; the improvement is a proposal for a professional procedure.This thesis is structured after Kunnskapssenterets (The Knowledge center) model for quality improvement on a macro level. Helsedirektoratets (The Directorate of Health) model for developing knowledge-based guidelines is applied on a micro level. The procedure is based on scientific, experience and patient knowledge. The work is evaluated with help of AGREE II. Result: A revised professional procedure of intensive care nurses has been proposed. The purpose of the professional procedure is to be a tool to maintain the emotional needs of the intensive care nurses in the aftermath of critical events by defusing. Conclusion: Defusing can strengthen the unity between colleagues, contribute to learning and cover the need for emotional debriefing. Eventually this can help towards better care and patient security.