Kvalitativ metasyntese. Hva er intensivpasientens opplevelse av oppfølging etter utskrivelse?

Abstract

Bakgrunnen for oppgaven er utfordringene intensivpasientene står overfor etter utskrivelse fra intensivavdeling. Det er ulik praksis i forhold til oppfølgingen som gis. Hensikten med oppgaven er å avdekke intensivpasientens syn på oppfølging. Problemstillingen er “intensivpasientens opplevelse av oppfølging etter utskrivelse". Design/Metode: Metasyntese/Metaetnografi. Datasamling fra seks kvalitative primærstudier. Fra 2010 – 2020. 81 voksne, deltakere over 18 år. Intensivopphold over 48 timer. Resultater: Hallusinasjoner, vanskelige drømmer og minner var utfordrende å håndtere. Deltakerne hadde urealistiske forventinger til rehabiliteringen. Når rehabiliteringen ikke gikk som forventet medførte dette frustrasjon blant deltagerne. De følte seg avhengige og sårbare som følge av de kroppslige endringene de opplevde. Pårørende var verdsatt, men det ble foretrukket hjelp og støtte fra helsepersonell. Skriftlig informasjon ble etterlyst. Muntlig informasjon var lett å glemme. Oppfølgingssamtaler ble sett på som positivt. Dagbok opplevdes ulikt, og kunne vekke ubehagelige minner. Konsekvensene var at psykisk, fysisk og mentale begrensinger påvirket i stor grad rehabilitering og opplevelsen av den. Den psykiske begrensingen påvirket mest. Konklusjon: Deltakerne hadde behov for tilpasset oppfølging fra personell med dybdekunnskap innen intensivbehandling. Intensivsykepleierne hadde en sentral rolle i oppfølgingen. Deltakerne hadde et omfattende informasjonsbehov, spesielt skriftlig. Oppfølgingssamtaler med profesjonelle var avgjørende. De oppnådde bearbeidelse av situasjonen og fikk en følelse av sammenheng. Dagbok og dagbok med bilder burde tilpasses den enkeltes behov. Klinisk praksis: Lite utarbeidet felles retningslinjer for hvordan intensivpasientene følges opp. Like-behandling er en sentral målsetning for helsetjenesten. Deltakerne oppgav at det var verdifullt å bli fulgt opp.

The background for this thesis is the challenges facing patients after discharge from intensive care unit. Different practises regarding the assistance and help that is offered. The purpose of this study is to examine the Patient’s perception on the topic of follow-up. Aim of the study: “the intensive care Patient’s perception of the follow up after discharge. Design/methodology: Metasynthesis/Meta-ethnography. Data collection from 6 qualitative primary studies from 2010-2020. The number of participants is 81, adults over the age of 18. ICU stay more than 48 hours. Results: Hallucinations, difficult dreams, and memories hard to handle. The Participants had unrealistic expectations to the rehabilitation. When the rehabilitation did not progress as expected, this often leads to frustration among the participants. The participants felt dependant and vulnerable following the bodily changes they experienced. Their relatives being appreciated, but assistance from health care professionals was preferred. Written information being in demand. Oral information deemed easy to forget. The follow-up conversations seen as positive. Dairies perceived different and could revoke unpleasant memories. Consequences being that psychological, physical, and mental limitations to a large degree influences the rehabilitation process and the perception of the process. The psychological limitation perceived most influential. Conclusion: The participants had a need for individual customized follow-up by personnel holding in depth knowledge within intensive care. Intensive care nurses had a central role in this follow-up. The participants had a comprehensive need of information, especially in written form. Follow-up conversations with professionals was essential. This enabled the processing and understanding of context. Dairies and dairies with pictures should be adjusted by individual needs. Clinical practise: There is little commonly prepared standard information on how the intensive care patient’s follow-up. Equal treatment is a central principial aim within health services. The participants deemed it as valuable to be followed up.