Hvilke erfaringer har intensivsykepleiere gjort med gass-sedasjon til intensivpasienten? En kvalitativ intervjuundersøkelse

Abstract

Bakgrunn, hensikt og problemstilling: Forskning viser at gass-sedasjon kan være et godt alternativ til tradisjonell intravenøs sedasjon av den intuberte intensivpasienten. Fordelene blir beskrevet som kortere oppvåkningstid, kortere respiratoravvenningstid, redusert behov for analgesi også etter ekstubering og mindre prevalens av delirium. Det er lite forskning på området og kandidaten har ikke funnet studier om intensivsykepleiernes erfaringer med gass-sedasjon til intensivpasienten. Hensikten med studien blir derfor å undersøke hvilke erfaringer intensivsykepleiere har gjort med gass-sedasjon til intensivpasienten ved et norsk sykehus. Forskningsspørsmålet lyder som følger: Hvilke erfaringer har intensivsykepleiere gjort med gass-sedasjon til intensivpasienten? Metode: Kandidaten valgte kvalitativ metode utfra ønsket om å gå i dybden på temaet og undersøke intensivsykepleiernes erfaringer. Det ble gjennomført et fokusgruppeintervju ved en intensivavdeling ved et universitetssykehus. Malterud sin modell for systematisk tekstkondensering ble lagt til grunn for analysen (Malterud, 2017). Resultater: Intensivsykepleierne er positive til å bruke gass-sedasjon til intensivpasienter. Intensivsykepleierne deltar aktivt i utvikling av fagfeltet. Et problem som trekkes frem er imidlertid manglende mengdetrening, siden behandlingen brukes for lite til at alle intensivsykepleiere ved avdelingen blir fortrolig med utstyr og prosedyrer. Samtidig fremhever intensivsykepleierne at de ser at behandlingen kan ha god effekt på pasientene. Konklusjon: Intensivsykepleiernes har generelt gode erfaringer med bruk av gass-sedasjon til intensivpasienten. Behandlingen må imidlertid brukes mer for å sikre at hele personalgruppen blir fortrolig med utstyr og prosedyrer og å fremme pasientsikkerhet og godt arbeidsmiljø.

Background, aims and research question: Research shows that volatile sedation may be a good alternative to traditional intravenous sedation of intubated intensive care patients. The benefits are described as follows: shorter time to awakening, shorter ventilator weaning, reduced need for analgesics even after extubation and reduced prevalence of delirium. There is limited available research in the area and the candidate has not found studies on the intensive care nurses' experiences with volatile sedation for intensive care patients. The aim of the study will therefore be to investigate what experiences intensive care nurses have had with volatile sedation for intensive care patients at a Norwegian hospital. The research question is as follows: What experiences have intensive care nurses had with volatile sedation for intensive care patients? Methodology: Based on a desire to examine the topic and intensive care nurses' experience with it in depth, the candidate chose a qualitative method. A focus group interview was conducted at an intensive care unit at a university hospital. Malterud's model for textcondensation was used as the basis for the analysis (Malterud, 2017) Results: Intensive care nurses surveyed are positive about using volatile sedation for intensive care patients. The intensive care nurses participate actively in the development of the field. One problem that is highlighted, however, is the lack of intensive training, since the treatment is used too infrequently for all the intensive care nurses at the ward to become familiar with equipment and procedures. At the same time, intensive care nurses emphasize that they see that the treatment can have a good effect on the patients. Conclusion: The intensive care nurses generally have good experiences with the use of volatile sedation for intensive care patients. However, the treatment would need more frequent use to ensure that the entire staff group becomes familiar with equipment and procedures and to promote patient safety and a good working environment.