Victims with disabilities in the Norwegian criminal justice system. Addressing and understanding the judicial process in cases involving physical and sexual abuse

Abstract

Det er lite forskning og manglende kunnskap om kriminalitet rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne. Det er behov for å utvikle denne kunnskapen slik at det kan utarbeides retningslinjer og prosedyrer som bidrar til å øke rettsikkerheten til denne sårbare gruppen. Tema for denne avhandlingen er knyttet til vold og overgrepssaker hvor det antatte vitne har en funksjonsnedsettelse og belyser hvordan slike saker behandles i deler av rettssystemet i Norge. Studiene i avhandlingen og hovedområdene som diskuteres beskriver hva som karakteriserer disse sakene, hvordan politiet gjennomfører avhør av personer med nedsatt funksjonsevne og hvordan deres eventuelle behov for helsetjenester ivaretas i etterkant av et avhør. Det er gjennomført tre studier som har resultert i tre artikler og disse er inkludert som egne kapitler i avhandlingen. Den første studien har benyttet data fra straffesaksregisteret i Norge. Denne studien er den første i Norge, og en av få studier internasjonalt som har benyttet slike data for å analysere og beskrive volds- og overgrepssaker mot personer med nedsatt funksjonsevne. Studien viser at det i straffesaksregisteret er en overvekt av seksuelle overgrep mot unge voksne jenter med nedsatt funksjonsevne. Videre viser studien til at det er få voldsog overgrepssaker der det antatte offeret er under 16 år og det er relativt få saker som omhandler vold mot personer ned nedsatt funksjonsevne. Den andre studien i avhandlingen belyser hvordan politiet gjennomfører avhør av personer med utviklingshemming og autisme. Studien analyserer spørsmålstyper og benytter en internasjonalt anerkjent metode for å belyse kvaliteten på avhørene, og hvorvidt disse er i tråd med de anbefalinger som finnes. Analysen viser at det er stor variasjon i avhørene som er analysert. En utfordring som kommer tilsyne er at politiet i for liten grad benytter åpne spørsmål som tilrettelegger for frie fortellinger. Den tredje og siste studien i avhandlingen belyser hvordan vitnenes eventuelle helseutfordringer blir ivaretatt i krysningspunktet mellom rettsvesenet, i denne sammenhengen Barnehusene, og helsetjenestene. I Norge har Barnehusene et uttrykt ansvar for at eventuelle behov for helsetjenester kartlegges og ivaretas. Studien retter søkelyset mot manglende prosedyrer og retningslinjer for samarbeidet mellom Barnehusene og helsetjenestene. Dette bidrar til stor variasjon knyttet til hvordan behovene for helsetjenester til personer med nedsatt funksjonsevne blir ivaretatt i etterkant av et avhør. Avhandlingen er en av veldig få som belyser hvordan rettsvesenet i Norge møter mennesker med nedsatt funksjonsevne og tilrettelegger for deres behov i straffesaker knyttet til vold og overgrep. Det avdekkes ny og viktig kunnskap som kan bidra til å øke rettsikkerheten og menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i volds- og overgrepssaker.

Crime against people with disabilities is under-researched. More knowledge is therefore needed to develop guidelines and procedures to secure the rule of law for this vulnerable group. This thesis illuminates how people with disabilities who are alleged victims of physical and sexual abuse, proceed through the criminal justice system in Norway. The main issues discussed include the characteristics of the criminal cases and of the investigative interviews conducted with alleged victims with a disability, and their need for health services after the investigative interview. Three studies were conducted. The research papers that report these are included as separate chapters in the thesis. The first study is based on register data from the criminal justice system. This is one of few studies in the world that has been given access to such data to analyze and describe case characteristics. The results show that sexual offenses against young females are the most common crime investigated by the police in Norway for victims with a disability, and that the number of cases investigated that involve children under the age of 16 and involve violence were few. The second study analyzed question types and how bestpractice recommendations for interviewing vulnerable witnesses were mirrored in practice. The analysis revealed a considerable variation. The main conclusion shows that interviewers need to increase the use of the recommended open-ended questions and cease using suggestive questions. Our final study aimed to address the meeting of victim health care needs at the interface between the criminal justice system and the health care sector. The small data set analyzed raises questions around the lack of guidelines and practices for securing the required health care services by the criminal justice and health care collaboration. The study shed light on a phenomenon which needs much more research. This thesis is one of the very few that addresses critical issues in how the criminal justice system in Norway meets people with disabilities as alleged victims of physical and sexual abuse. The topics discussed add new and essential information to this field. This enables us to move our knowledge forwards and to secure the rule of law and the human rights of victims with disabilities.