Arbeidsglede hos sosialarbeidere i rusfeltet : en kvalitativ studie i sosialarbeideres fortellinger og erfaringer for å opprettholde arbeidsglede i et utfordrende fagfelt

Abstract

Bakgrunn: Forskning på rusfeltet viser at forekomsten av psykiske plager hos behandlere er høy, og at de er mer utsatt for utbrenthet enn andre i menneskerelaterte eller behandlingsyrker. Forskningsspørsmålet i denne undersøkelsen er derfor: ”Hvilke mestringsstrategier har sosialarbeidere i rusfeltet for å opprettholde arbeidsglede og hva kan vi lære av dem?” Dette for dels å undersøke hva behandlerne selv oppgir som grunnlag for opprettholdelse av arbeidsglede, og dels kartlegge mulige tiltak som kan fremme arbeidsglede hos denne gruppen. Design: Kvalitativ intervjuundersøkelse av fire sosialarbeidere med lang arbeidserfaring i fagfeltet. Det ble utformet en tematisk intervjuguide med spørsmål om arbeidsglede, kall, livskraft, egenomsorg, verdier og mening, samt forslag til tiltak for arbeidsgiver for opprettholdelse av jobbengasjement. Intervjuene ble tatt opp som lydfil, transkribert og analysert ved å trekke ut meningsbærende enheter, kodet og delt inn i kategorier ut ifra teori. Funn: Informantene oppgav viktige faktorer for mestring: at de hadde kunnskap til å håndtere arbeidet sitt, at de fant det meningsfullt, og at de mestret arbeidets kompleksitet. De oppgav også at de ikke lenger så etter en konvensjonell logikk i klientenes livsprosjekt, men tolererte og undret seg sammen med klientene i form av en felles forståelse av eksistens, og at dette gjorde arbeidet spennende, givende og meningsfullt. Konklusjon: Det som opprettholder arbeidsgleden hos informantene i denne undersøkelsen er at de har kommet frem til en forståelse for at klientens problem ikke kan takles med konvensjonell logikk. Informantene gav uttrykk for at de opprettholder arbeidsglede ved å ha innsikt om at dette er individer med de samme eksistensielle utfordringer som dem selv, men med en egen indre logikk for deres egne livsprosjekt. Ledelse og veiledning er de viktigste måtene å fremme arbeidsglede, og veiledningen bør spesielt rette oppmerksomheten mot et eksistensielt perspektiv i forståelsen av ”vanskelige” klienters atferd. Endelig kan et intervju utformet med åpne spørsmål, hovedsakelig vinklet mot de positive aspektene av arbeidet være et verktøy man som leder vil kunne bruke for å fremme arbeidsglede, som del av en inspirerende lederstil.

Background: Research in the field of drug abuse shows that the prevalence of mental health problems in professionals in this field is high, and that they are more prone to burnout than professionals in other people-related fields such as nursing or teaching. The research question in this study is therefore: ”What coping strategies do social workers working with drug abusers use to maintain zest for work and what can we learn from them?” This is in order to investigate what the social workers themselves feel is the means of maintaining zest for work, and to map out possible interventions that may promote zest for work in this group. Design: Qualitative interviews of four social workers with a long work experience in the field of drug abuse treatment, and who had zest for work. An interview guide with questions about zest for work, calling, vitality, self-care, values and meaning, and suggestions for employers regarding promoting of zest for work was used. The interviews were recorded electronically, transcribed and analysed by extracting meaning-bearing units, coded and categorised with basis in theory. Findings: The informants described important factors for coping: that they had knowledge enough to do their jobs, that they found it meaningful, and that they mastered the complexity of the work. They also stated that they no longer searched for a conventional logic in their clients’ life projects, but tolerated and together with the clients wondered at their behaviour in a joint understanding of existence, and that this made their work exciting, rewarding and meaningful. Conclusion: What maintains zest for work in the informants in this study is that they have reached an understanding that the client’s problems cannot be solved by conventional logic. The informants conveyed that the maintain zest for work by realizing that the clients are individuals with the same existential conflicts as themselves, but with an inner logic of their own regarding their life projects. Management and supervision are the most important instruments for promoting zest for work, and the supervision should be geared specifically towards an existential perspective in understanding the behaviour of ”difficult” clients. Finally, an interview designed with open-ended questions, regarding mainle the positive aspects of work, may be a tool a leader can use to promote zest for work as part of an inspirational management style.