Måleegenskaper ved en skala for sosial akseptabilitet. En pilotstudie
Journal article, Peer reviewed
Published version
Date
2020Metadata
Show full item recordCollections
Original version
Strømgren BS, Løkke JA, Orm S. Måleegenskaper ved en skala for sosial akseptabilitet. En pilotstudie. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). 2020;47(2):63-79Abstract
En vesentlig dimensjon ved anvendt atferdsanalyse er at tiltak skal være viktige for mottakeren og anerkjennes av relevante personer rundt; anvendt dimensjonen. En raffinering av dimensjonen førte til utvikling av begrepet sosial validitet; i hvilken grad et tiltak oppfattes som sosialt akseptabelt av omgivelsene. Formålet med studien er å gjøre tilgjengelig et norskspråklig instrument for vurdering av én dimensjon ved sosial validitet: akseptabilitet av tiltak. Vi har oversatt og revidert et engelskspråklig instrument sammen med andre profesjonelle terapeuter. Så testet vi ut den norske versjonen med andre-års vernepleierstudenter på to tidspunkter ved hjelp av to kliniske vignetter. Skalaens måleegenskaper ble vurdert gjennom analyser av strukturvaliditet (faktoranalyse) og reliabilitet. Instrumentet har god strukturvaliditet med én faktor og god reliabilitet. Skalaen er kort, enkel å administrere, og kan vise seg å ha nytteverdi i klinisk praksis og videre forskning. Videre forskning bør undersøke skalaens egenskaper med større og bredere sammensatt utvalg og i ulike kontekster.
Nøkkelord: Sosial validitet, sosial akseptabilitet, tiltaksvurdering, faktoranalyse, reliabilitet, strukturvaliditet A principal dimension of applied behavior analysis is that interventions must be important for the
recipient and acknowledged by relevant stakeholders; the applied dimension. A refinement of this
dimension led to the development of the term social validity; the extent to which an intervention
is perceived as socially acceptable. The purpose of the current study is to present, and make available, a Norwegian instrument for assessing one dimension of social validity: the acceptability of
an intervention. We have translated and revised the Norwegian version with professional social
educators. Next, 2nd year social educator students were presented with two clinical vignettes and
assessed those using the scale at two different points in time. Some psychometric properties were
evaluated thru analyses of structure validity (factor analysis) and reliability. The scale shows good
structure validity with one factor and good reliability. The scale is short, easy to administer, and
may be of utility value in clinical practice and further research. Future research should evaluate
the scale properties with a larger and broader sample of respondents and in different contexts.