«Ordet håp rommer så mye» Hvilke erfaringer har intensivsykepleieren med betydningen av håp i møte med pårørende til akutt og kritisk syke barn?

Abstract

Bakgrunn: Kandidatens erfaring er at intensivsykepleierens håp har stor betydning for kommunikasjon og samspill med foreldre. Det er funnet få kvalitative studier som omhandler temaet. Det er derfor behov for å undersøke kompetente intensivsykepleieres erfaringer omkring håp. Hensikt: Studien kan bidra til dypere innsikt omkring betydningen av intensivsykepleierens eget håp og hvordan håp innvirker på kommunikasjon og samspill i møtet med foreldre. Ny kunnskap om håp kan styrke intensivsykepleierens handlingskompetanse, forbedre praksis og kvaliteten på pleie og omsorg for barnet og familien. Metode: Kvalitativ tilnærming med semistrukturerte dybdeintervju av fire intensivsykepleiere som jobber med barn på intensivavdeling. Tekstanalysen er basert på Braun & Clarks seks trinn for tematisk analyse. Resultater: Resultatene er presentert under fire hovedtemaer. «Håp» fokuserer på hva intensivsykepleieren legger i begrepet og hvilken betydning håpet har for intensivsykepleieren. «Håp gjennom ord og handlinger» omhandler hvordan håpet uttrykkes og styrkes i samhandlingen mellom intensivsykepleier og foreldre. «Når håpet trues» beskriver ulikheter i håpet, hvor svake og sterke håp preger møtet mellom intensivsykepleier og foreldre. «Det vanskelige håpet» tar for seg konflikter ved håpet. Konklusjon: Håp er viktig og tilstedeværende, men snakkes lite om i intensivsykepleierens hverdag. Økt bevissthet og en åpen dialog om håp kan styrke intensivsykepleierens kompetanse og dempe usikkerheten i møtet med foreldrene. Dette kan forbedre praksis.

Background: The candidate's experience implies that the intensive care nurse's hopes are of great importance during communication and interaction with parents. Few qualitative studies are identified dealing with the topic. Therefore, it is necessary to examine the experiences of competent intensive care nurses. Purpose: The study can contribute to an increased insight into the meaning of the intensive care nurse's own hope and how hope affects communication and interaction meeting parents. New knowledge about hope can strengthen the intensive care nurse's action skills, improve best practice and the quality of care for the child and family. Method: A qualitative approach with semi-structured in-depth interviews of four intensive care nurses working with children in an intensive care unit. The text analysis is based on Clark & Braun's six steps for thematic analysis. Results: The results are presented under four main themes. "Hope" focuses on how the intensive nurse interpret the concept of hope and the meaning for the intensive care nurse. "Hope through words and actions" is about how hope is expressed and strengthened in the relationship between intensive care nurse and parents. "When Hope is Endangered" describes inequalities in hope, where weak and strong hopes characterize the encounter between intensive care nurse and parents. "The difficult hope" describes various conflicts related with hope. Conclusion: Hope is important and present, but little discussed during the intensive care nurse's working day. Increased awareness and open dialogue about hope can strengthen the competence of the intensive care nurse and reduce the uncertainty meeting with parents. This can improve practice.