Anestesisykepleieres profesjonelle kompetanse om organdonasjon - en kartlegging

Abstract

Introduction: Norwegian anesthesia nurses are involved in many phases of the organ donation process. They express experiences of ethical dilemmas and psychological strain in this work,and need training and increased competence. Purpose: The purpose is to describe Norwegian anesthesia nurses' perception of their own professional competence in the organ donation process and to point out a possible need for competence-enhancing measures. Method: A cross-sectional study was conducted in a ward at a university hospital in Norway. 48 anesthesia nurses were invited and the response rate was 50% (n = 24). Data were analyzed with descriptive statistics. The problem was operationalized through 4 research questions. Result: Overall score in terms of competence was generally high. The majority perceived themselves as competent to work with the donor in the operating room, but nevertheless stated a need for training on all specified topics the survey sought to map. Most had positive attitudes towards the work around the organ donation process. The majority experienced organ removal as meaningful. Significant difference between the groups in the sample in terms of theoretical knowledge and ethical competence. Otherwise no significant difference. Six areas were identified in questions about how competence was acquired. The majority thought that one should be taught about organ donation once a year. Conclusion: Anesthesia nurses' professional competence related to organ donation is considered high, but there is still a need for more formalized training to ensure competence at all levels. Internal practice and training in the workplace are pointed out as the best way to increase professional competence. Furthermore, the same study conducted on a larger sample is recommended for a deeper understanding of the topic.

Introduksjon: Norske anestesisykepleiere er delaktig i mange faser av organdonasjonsprosessen. De utrykker opplevelser av etiske dilemmaer og psykisk belastning i dette arbeidet, og har behov for opplæring og økt kompetanse. Hensikt: Hensikten er å beskrive norske anestesisykepleieres oppfatning av egen profesjonell kompetanse i organdonasjonsprosessen og peke ut et eventuelt behov for kompetansehevende tiltak. Metode: En tverrsnittstudie ble gjennomført på en avdeling på ett universitetssykehus i Norge. 48 anestesisykepleiere ble invitert og responsraten var 50% (n = 24). Data ble analysert med deskriptiv statistikk. Problemstilling ble operasjonalisert gjennom 4 forskningsspørsmål. Resultat: Totalskår i spørsmål om kompetanse var generelt høy Flertallet opplevde seg selv som kompetent til arbeidet med donor på operasjonsstuen, men oppgav likevel et behov for opplæring på alle angitte tema undersøkelsen søkte å kartlegge. De fleste hadde positive holdninger til arbeidet rundt organdonasjonsprosessen. Flertallet opplevde organuttak som meningsfullt. Signifikant forskjell mellom gruppene i utvalget i spørsmål om teoretisk kunnskap og etisk kompetanse. Ellers ingen signifikant forskjell. Seks områder ble identifisert i spørsmål om hvordan kompetanse var ervervet. Flertallet mente man burde ha undervisning om organdonasjon en gang/år. Konklusjon: Anestesisykepleieres profesjonelle kompetanse knyttet til organdonasjon anses som høy, men det er likevel behov for mer formalisert opplæring for å sikre kompetanse i alle ledd. Intern praksis og opplæring på arbeidsplassen pekes ut som den beste måten å øke profesjonell kompetanse på. Videre anbefales samme studie utført på et større utvalg for en dypere forståelse av temaet.