Tvang i barneanestesi - hvor går grensen?

Abstract

Bakgrunn: Anestesisykepleieren møter mange barn i aldersgruppen 3-6 år som skal til operasjon. Barn i denne aldersgruppen kan være uforutsigbare og plutselig motsette seg hele eller deler av prosedyren rundt innledningen av anestesi. Dette utløser spørsmål om en skal fortsette å innlede anestesien med grader av tvang, om prosedyren bør avsluttes, endres eller om hele operasjonen må utsettes.

Tvang i barneanestesi- hvor går grensen? setter fokus på anestesisykepleierens opplevelser og erfaringer med barn som motsetter seg anestesi. Spørsmål som utforskes er: Hvordan forstår anestesisykepleieren fenomenet tvang? Hvordan oppstår tvang? Hvilke refleksjoner gjør anestesisykepleieren når tvangen oppstår? Hvordan erfarer anestesisykepleieren samarbeid eller fravær av samarbeid mellom anestesisykepleier, foreldre og barn når tvang oppstår?

Metode: Studien har et kvalitativt design med individuelle intervjuer som datainnsamlingsmetode. Analysen av intervjuene er utført etter Kvale og Brinkmann (2015) sin metode for intervju- og dataanalyse.

Resultater: Fire hovedtema ble funnet: Mot barnets vilje, beskriver hva anestesisykepleier forstår med fenomenet tvang. Fra mild til brutal tvang der anestesisykepleierne deler erfaringer med grader av tvang og hvilken mulighet barnet har til å bestemme noe selv. Point of no return, beskriver de etiske dilemmaene som oppstår når barnet motsetter seg innledning av anestesi. Skal prosedyren avbrytes eller fortsettes med bruk av tvang? Samarbeid med foreldre beskriver hvilken rolle foreldre har når tvang oppstår og hvordan de reagerer.

Konklusjon: Anestesisykepleierne erfarer at tvangssituasjoner oppstår plutselig og det oppleves som utfordrende å endre plan. De opplever graden av tvang som mild eller brutal. Barnet inkluderes ved å gi de enkle valgmuligheter. Foreldre deltar i beslutningstaking rundt bruken av tvang, men dette skjer først når de ankommer operasjonsavdelingen. Tvang aksepteres ved høy hastegrad, men det forekommer også tvang ved inngrep som kan vente.

Background: The anesthetic nurse meets many children in the age group 3-6 years who are going to surgery. Children in this age group may be unpredictable and suddenly oppose all or part of the procedure around induction of anesthesia. This trigger the question of whether one should continue to initiate anesthesia with degrees of restraint, whether the procedure should be terminated, altered, or whether the entire surgery must be postponed. Restraint in pediatric anesthesia- where is the boundary? focuses on the anesthetic nurse's experience with children who oppose anesthesia. The research questions addressed in this thesis are: How does the anesthetic nurse understand the phenomenon of restraint? How do situations with restraint occur? What considerations do the nurse make when situations with restraint occur, and how do they experience cooperation or the absence of cooperation between anesthetic nurse, parents and children when situations with restraint occurs? Method: The study has a qualitative design with individual interviews as a data collection method. The analysis of the interviews was performed according to Kvale and Brinkmann (2015) 's method for interview and data analysis Results: Four main themes have been identified: Against the child's will, describe how the anesthetic nurse understand the phenomenon of restraint. From mild to brutal restraint, shares experiences with degrees of restraint and the possibility for the child to decide for themselves. Point of no return, describes the ethical dilemmas that arise when the child opposes induction of the procedure. Should the procedure be interrupted or continued with the use of restraint? Cooperation with parents describes the role of parents when restraint occurs and how they react. Conclusion: Anesthetic nurses experience that restraint situations occur suddenly and that it is challenging to change plans. They experience the degree of restraint as mild or brutal. The child is enforced by providing simple choices related to induction of anesthesia. Parents participate in decision-making around the use of restraint, but this does not happen until they arrive at the operating room. Restraint is accepted at a high degree of urgency, but there is also restraint for surgery that can wait.