Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorØstensjø, Sigrid
dc.contributor.authorMoen, Rikke Damkjær
dc.date.accessioned2020-09-21T11:57:34Z
dc.date.available2020-09-21T11:57:34Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/8938
dc.descriptionMaster i fysioterapien
dc.description.abstractBakgrunn og hensikt: Tekniske hjelpemidler er en intervensjon som kan kompensere for nedsatt motorisk funksjon hos barn med cerebral parese (CP), og derigjennom bidra til økt selvstendighet og mulighet for deltakelse. Hensikten med denne studien var å fremskaffe inngående kunnskap om bruken av tekniske hjelpemidler blant førskolebarn med CP og nytten av hjelpemidlene for barnet og deres familier. Materiale og metode: Studien er en populasjonsbasert tversnittstudie med bruk av anonymiserte data fra det Nasjonale oppfølgingsprogrammet for barn med CP (CPOP) og forskningsregisteret Habiliteringsforløp, tiltak og tjenester for førskole barn med CP (CPHAB). Studien inkluderte 78 barn (gjennomsnittsalder 50.1 md., SD 13.8 md.) som hadde brukt tekniske hjelpemidler de siste 6 månedene, samt barnas foreldre/foresatte. Barnas funksjon representerte de fem nivåene i Gross Motor Function Classification System (GMFCS) og i Manual Ability Classification System (MACS). Resultater: De 78 barna brukte totalt 330 tekniske hjelpemidler (median 4, range 1-12), flest til forflytning (n=150), deretter posisjonering (n=95), egenomsorg (n=48), trening og lek/ stimulering (n=16) og noen miljøtilpasninger (n=21). Bruksraten økte med GMFCS og MACS nivå. Variasjonen innenfor nivåene var stor, minst for GMFCS II/III (median 4, range 1-9) og størst for GMFCS IV/V (median 6, range 2-12) og MACS II/III (median 3, range 1-11). Bruksfrekvensen varierte fra < 2g/uke til flere ganger daglig, 13 av 17 hjelpemidler var i bruk > 5 g/uke. Over halvparten av hjelpemidlene dekket alle de oppgitte formålene: forebygge feilstillinger, bedre barnets funksjon, fremme deltakelse i aktiviteter og lette den daglige omsorgen. Formålene varierte med type hjelpemiddel. Fra 53% til 100% rapporterte om stor/svært stor nytte av hjelpemidlene. Karakteristika ved barnet, GMFCS og MACS nivå og alder, var de variablene som best kunne forklare variasjonen i den totale hjelpemiddelbruken (48%), med GMFCS som mest betydningsfull. Ingen karakteristika ved foreldrene/foresatte (utdanningsnivå og arbeidsdeltakelse) eller familiens situasjon (økonomiske forhold og boforhold) synes å ha en signifikant betydning. Konklusjon: Førskolebarn med CP bruker mange typer tekniske hjelpemidler. Variasjonen i antall hjelpemidler i bruk blant barn på samme motoriske funksjonsnivå er stor. Bruken har ofte flere formål. De fleste hjelpemidlene brukes ofte og synes å ha stor nytte. Den forklarte variasjonen indikerer at faktorer som ikke var inkludert i studien vil kunne ha betydning for bruken av tekniske hjelpemidler.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for fysioterapien
dc.relation.ispartofseriesMAFYSD;2020
dc.subjectCerebral pareseen
dc.subjectFørskolebarnen
dc.subjectTekniske hjelpemidleren
dc.subjectMotorisk funksjonen
dc.subjectCPen
dc.titleBruk og nytte av tekniske hjelpemidler blant førskolebarn med cerebral parese i et familieperspektiv: En tversnittstudieen
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel