Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorStorheim, Kjersti
dc.contributor.advisorNesse, Ørjan
dc.contributor.authorFlugstad, Solveig
dc.date.accessioned2020-09-14T11:26:00Z
dc.date.available2020-09-14T11:26:00Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/8894
dc.descriptionMaster i fysioterapien
dc.description.abstractBakgrunn: Psykososiale faktorer er identifisert som spesielt viktige i utviklingen fra akutte til langvarige ryggsmerter. Start Back Screening Tool (SBT) er et screeninginstrument som har til hensikt å klassifisere personer i lav- medium- eller høy risikogruppe på bakgrunn av fysiske og psykososiale prognostiske faktorer for langvarige korsryggsmerter. Formål: Formålet med masterstudien var å undersøke SBTs prediktive validitet hos eldre ≥55 år som oppsøkte primærhelsetjenesten for en ny episode med ryggsmerter. Materiale og metode: Studien er en prospektiv kohortstudie med 3 måneders oppfølging (n= 299). En cut-off-verdi på ≥7/24 poeng på Roland-Morris Disability Questionaire (RMDQ) ble benyttet som utfallsmål. Det ble gjennomført analyser av sensitivitet, spesifisitet, samt positiv og negativ likelihood ratio for risikogruppe lav/medium mot høy og lav mot medium/høy (anbefalte cut-off-verdier), samt for risikogruppe lav mot høy (identifisert ved hjelp av den optimale cut-off-verdien). Diskriminerende evner og optimal cut-off-verdi på SBT ble undersøkt ved hjelp av arealet under Receiver Operating Characteristics Curve (ROC). Resultater: SBT klassifiserte 65 %, 27 % og 7% i henholdsvis lav-, medium- og høy risikogruppe ved baseline. For risikogruppe lav/medium mot høy ble det funnet en sensitivitet på 0.11 og en spesifisitet på 0.99 mens positiv likelihood ratio og negativ likelihood ratio var henholdsvis 11 og 0.9. For risikogruppe lav mot medium/ høy ble det funnet en sensitivitet på 0.43, en spesifisitet på 0.78 og en positiv og negativ likelihood ratio på henholdsvis 1.95 og 0.73. Arealet under ROC-kurven var 0.68 (95 % KI: 0.61, 0.75). Optimal cut-off-verdi var ≥3/9 poeng på SBT. Dette ga en sensitivitet og spesifisitet på henholdsvis 0.64 og 0.60 og en positiv og negativ likelihood ratio på henholdsvis 1.35 og 0.60. Konklusjon: Det var kun høyrisikogruppen på SBT (ved bruk av anbefalte cut-off-verdier) som hadde evne til å predikere et dårlig utfall etter tre måneder. SBTs samlede evne til å diskriminere mellom et godt og dårlig utfall var lav, men på grensen til moderat. Antall studiedeltagere som ble klassifisert i høyrisikogruppen var imidlertid få og det er behov for mer forskning for å kunne anbefale screening med SBT hos eldre personer med ryggsmerter i klinikk og forskning.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for fysioterapi/mensendiecken
dc.relation.ispartofseriesMAFYS;2020
dc.subjectRyggsmerteren
dc.subjectSTarT Back Screening Toolen
dc.subjectPsykososial screeningen
dc.titleKan Start Back Screening Tool predikere funksjonsbegrensinger hos eldre som oppsøker primærhelsetjenesten for behandling av sine ryggsmerter? - En prospektiv kohortstudie med 3 måneders oppfølgingen
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel