Alcohol consumption and impaired work performance. Interventions, and implementation barriers
Doctoral thesis, Peer reviewed
Published version

View/ Open
Date
2020Metadata
Show full item recordCollections
Abstract
Background: Alcohol consumption is deeply integrated in social life, and the majority of
employees consume alcohol regularly. Alcohol represents a major public health challenge
related to both health and participation, on individual as well as on societal levels. Reducing
harmful alcohol consumption constitutes a keystone in sustainable development. Although
alcohol prevention programmes mostly have demonstrated favourable effects in research,
such programmes have proved difficult to implement in practice.
Aims: This thesis aimed to generate a better understanding of employee alcohol consumption
and intervention needs, impaired work performance associated with alcohol consumption, and
current practices and barriers against implementing alcohol prevention programmes in
occupational health services (OHS).
Materials and methods: The thesis utilised data from three sources within the national
WIRUS project (Workplace Interventions preventing Risky alcohol Use and Sick leave).
Risky drinking and employee intervention needs were explored in a cross-sectional study of
3571 employees in 14 Norwegian companies (Paper I). The relationship between alcohol
consumption and impaired work performance (alcohol-related presenteeism) was examined
by reviewing the existing research literature (Paper II), as well as empirically in a crosssectional
study of 3278 employees in 14 Norwegian companies (Paper III). Current alcohol
prevention activity in OHS’ and associations between implementation barriers and prevention
activity were explored in a cross-sectional study of 295 OHS professionals in 69 Norwegian
OHS units (Paper IV).
Results: First, supporting the notion of alcohol-related presenteeism, employee alcohol
consumption seemed to be associated with impaired work performance (Papers II and III).
Drinking intensity (binge drinking) was more strongly associated with performance
decrements than drinking frequency (Paper III). Second, a considerable proportion of
employees (1-3 out of 10) were identified as risky drinkers that would benefit from
interventions (Paper I), yet the majority (7 out of 10) of OHS professionals worked with
alcohol prevention less than on a monthly basis (Paper IV). Risky drinking was associated
with male gender, younger age, low education, being unmarried and not having children
(Paper I). Competence, time and resources constituted the primary barriers against
implementation of alcohol prevention programmes in OHS’ (Paper IV). Third, the vast
majority of risky drinkers (9 out of 10) would, according to international intervention
guidelines, benefit from simple secondary prevention interventions (Paper I), yet OHS’
alcohol prevention activity was more focused on tertiary than on secondary prevention (Paper
IV).
Conclusions: The thesis suggests that alcohol consumption is associated with impaired work
performance, and that there seems to be a mismatch between employee intervention needs and
OHS’ prevention activity. Although further research is warranted, the thesis carries the
promising message that OHS’ may constitute an abeyant asset for preventing alcohol
problems in the workforce, insofar that OHS professionals are ensured adequate training, time
and resources. Bakgrunn: Alkoholbruk er integrert i mange kulturer og sosiale sammenhenger, og et flertall
av arbeidstakere drikker alkohol regelmessig. Alkoholbruk er en viktig folkehelseutfordring
som har konsekvenser for både helse og deltakelse, på individ- så vel som på samfunnsnivå. Å
redusere forekomsten av skadelig alkoholbruk har blitt utpekt som et viktig bærekraftsmål.
Forskning har vist at forebyggende tiltak kan redusere risikodrikking, men det har vist seg å
være vanskelig å implementere slike tiltak i praksis.
Formål: Avhandlingens formål var å øke kunnskapen om alkoholbruk og intervensjonsbehov
blant arbeidstakere, alkoholrelatert arbeidsevnereduksjon, og praksis og implementering av
alkoholforebyggende tiltak i regi av bedriftshelsetjenesten (BHT).
Materiale og metoder: Avhandlingen bygger på data fra tre kilder i det nasjonale WIRUS
prosjektet. Risikodrikking og intervensjonsbehov blant arbeidstakere ble undersøkt i en
tverrsnittstudie blant 3571 ansatte i 14 norske virksomheter (Artikkel I). Forholdet mellom
alkoholbruk og redusert arbeidsevne (alkoholrelatert sykenærvær) ble utforsket ved å
oppsummere forskningslitteraturen på området (Artikkel II), og empirisk gjennom en
tverrsnittstudie av 3278 ansatte i 14 norske virksomheter (Artikkel III). Praksis med
alkoholforebygging i bedriftshelsetjenesten og forholdet mellom implementeringsbarrierer og
intervensjonsaktivitet ble undersøkt i en tverrsnittstudie av 295 ansatte i 69 norske BHTer
(Artikkel IV).
Resultater: For det første: Avhandlingen fant støtte for at arbeidstakeres alkoholbruk var
forbundet med redusert arbeidsevne (Artikkel II og III). Drikkeintensitet var sterkere assosiert
med kapasitetsreduksjoner enn drikkehyppighet (Artikkel III). For det andre: En betydelig
andel arbeidstakere (1-3 av 10) kunne betegnes som risikodrikkere med behov for
intervensjoner (Artikkel I), men majoriteten (7 av 10) av ansatte i BHT jobbet med
alkoholforebygging sjeldnere enn på en månedlig basis (Artikkel IV). Risikodrikking var
forbundet med å være mann, ung, ha lav utdanning, være ugift og ikke ha barn (Artikkel I).
Mangel på kunnskap, tid og ressurser var de viktigste barrierene mot alkoholforebyggende
arbeid i BHT (Artikkel IV). For det tredje: Majoriteten av risikodrikkere (9 av 10) kunne, i
henhold til internasjonale intervensjonsretningslinjer, profitert på enkle
sekundærforebyggende tiltak (Artikkel I), men BHTs alkoholforebyggende arbeid var mer
fokusert på tertiærforebygging enn på sekundærforebygging (Artikkel IV).
Konklusjoner: Avhandingen tyder på at alkoholbruk er forbundet med sykenærvær, og at det
samtidig synes å være et misforhold mellom arbeidstakeres intervensjonsbehov og BHTs
intervensjonsaktivitet. Ytterligere forskning er nødvendig, men avhandlingen antyder at
bedriftshelsetjenesten har et uforløst potensiale hva gjelder alkoholforebyggende arbeid
overfor arbeidstakere, forutsatt at BHT-ansatte sikres tilfredsstillende opplæring, tid og
ressurser.