Helsesamtaler med eldre: Betydning og karakteristikk. Artikkel og refleksjonsoppgave

Abstract

Bakgrunn: Studien: På Helsestasjon for eldre inviteres hjemmeboende eldre til helsesamtaler, hvor hensikten er å arbeide helsefremmende og forebyggende. Forskning om tilbudet behøves.

Refleksjonsoppgaven: Oppfølging og tilpasset livsstilsveiledning til eldre kan ifølge helsepolitiske føringer være helsefremmende og forebyggende, hvilket understreker betydningen av å undersøke karakteristikk ved god gjennomføring av endringsfokuserte helsesamtaler med eldre.

Hensikt: Studiens og refleksjonsoppgavens hensikt er henholdsvis å undersøke og beskrive helsesamtalens betydning for besøkende på Helsestasjon for eldre, samt hva som karakteriserer god gjennomføring av endringsfokuserte helsesamtaler med eldre.

Teoretisk referanseramme: Empowerment og selvbestemmelsesteorien benyttes.

Metode: Studien: Kvalitative indidualintervjuer av syv eldre som hadde hatt helsesamtale(r) ble gjennomført. Analysemetoden var Malteruds systematiske tekstkondensering.

Refleksjonsoppgaven er en litteraturstudie.

Resultater: Studien: Helsesamtalen hadde delvis betydning for kostholdsvaner, alkoholforbruk, fysisk aktivitet og deltakelse, og fremmet innsikt i eldres muligheter. Tilbudet opplevdes positivt, meningsfullt og inkluderende, men oppfattet hensikt var uklar, og flere følte seg utenfor målgruppen. Enkelte hadde begrenset ettertanke rundt helsesamtalen.

Refleksjonsoppgaven: Karakteristikk ved god gjennomføring av endringsfokuserte helsesamtaler med eldre er personsentrering og individuell tilpasning og understreking av brukerens selvbestemmelse. Sykepleieren bør gi tillit og positiv støtte framfor fordømmelse, nødvendig informasjon og kunnskap, tilstrekkelig tid og oppfølging, samt tilrettelegge for at brukeren setter realistiske mål.

Konklusjon: Studien: Helsesamtalen har varierende betydning for eldre. Oppfølgingssamtaler er en suksessfaktor for endring. Enkeltsamtaler kan fremme bevisstgjøring og endring, spesielt ved erkjent endringsbehov i forkant. Helsesamtalens hensikt og relevans bør tydeliggjøres i invitasjonen, eventuelt via telefonkontakt på forhånd. Fordi enkelte har begrenset ettertanke omkring helsesamtalen, kanskje relatert til redusert hukommelse, bør eldre motta skriftlig informasjon om diskuterte temaer. Eldre bør kunne foreslå ønskede aktivitetstilbud. Endring av tilbudsnavnet kan vurderes.

Refleksjonsoppgaven: Psykologisk empowerment og motivasjon til endring kan stimuleres dersom endringsfokuserte helsesamtaler gjennomføres som presentert under «Resultater».

Background: The study: At preventive and health-promoting centers, home-living seniors are invited to health-promoting dialogue(s). Research is needed. Reflection task: Health policies emphasize that follow-ups and customized lifestyle guidance for seniors may promote health and prevent diseases, which emphasizes the importance of investigating characteristics of well-conducted health-promoting dialogues for seniors.

Aim: The study and the reflection task respectively aimed to investigate the importance of health-promoting dialogue(s) at preventive and health-promoting centers for seniors and characteristics of well-conducted health-promoting dialogues.

Theory: Empowerment and the self-determination theory are applied.

Methods: The study: Seven participants of the health-promoting dialogue(s) were interviewed individually. The analysis method was Malterud’s systematic text condensation. The reflection task is a literature study.

Results: The study: The health-promoting dialogue(s) had partial importance for diet, alcohol consumption, physical activity and social participation, and raised awareness about seniors’ opportunities. The service was positive, meaningful and accommodating. The purpose was unclear. Several participants felt outside the target group. Some had limited reflections afterwards.

Reflection task: Well-conducted health-promoting dialogues are characterized as person-centered and individually customized, emphasizing self-determination, facilitating realistic goals and offering trust, positive support, knowledge, time and follow-ups.

Conclusion: The study: Health-promoting dialogues have varying importance. Single dialogues may promote awareness and changes, especially if need for changing is admitted ahead. Follow-up dialogues are a success factor. The purpose and relevance should be clarified in the invitations, optionally by calling ahead. Because some have limited post-dialogue reflections, seniors should receive written information about discussed themes. They should be able to suggest desired activities. Renaming the service may be considered. Reflection task: Psychological empowerment and motivation to change lifestyle may be stimulated if health-promoting dialogues are conducted as presented in “Results”.