Fra sirkus til seier! En kvalitativ studie av rus- og psykiatripasienters erfaring med fysisk aktivitet: Hvordan erfarer ROP-pasienter fysisk aktivitet og hvordan kan disse erfaringene forstås i lys av modellen om mestringsforventning og den biopsykososiale modellen?

Abstract

I denne studien ble det utforsket pasienter med rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) og deres erfaringer med fysisk aktivitet. Psykiske lidelser er svært vanlig og rammer ca. 30-50% av befolkningen, 10-20% får i tillegg en ruslidelse. ROP-lidelser medfører biologiske, psykologiske og sosiale utfordringer og har gjerne store konsekvenser for den det gjelder. Hensikten med studien var å undersøke pasienters subjektive erfaringer med fysisk aktivitet som deltaker i et behandlingsopplegg. Pasientenes perspektiver kan si noe om hvordan fysisk aktivitet kan ha innvirkning på hverdagen som ROP-pasient og på hvilke måter fysisk aktivitet kan nyttiggjøres i en behandlingskontekst. Teoretisk rammeverk og grunnlag for forståelse tok utgangpunkt i den biopsykososiale forståelsesmodell og Albert Banduras mestringsforventningsmodell. Denne kvalitative studiens empiriske materiale ble basert på det kvalitative forskningsintervju. Det ble gjennomført individuelle semistrukturerte intervjuer av seks pasienter fra rus- og psykiatritjenesten som ble rekruttert gjennom et fysisk aktivitetstilbud i en kommune. Som analysemetode ble det gjort en systematisk tekstkondensering (STC) der funnene ble analysert og presentert i fire kategorier: «den gode sirkelen» som handlet om å flytte fokus fra rus og psykiatri, bedre søvn- og matvaner og å finne ro. «Trygghet og forutsigbarhet» handlet om opplevelsen av å ha faste rammer og det å ha en avtale. «Tilhørighet til andre» handlet om opplevelsen av å være sosial sammen med andre og om å være en del av samfunnet. «Endret selvbilde» handlet om erfaringer med å føle seg bedre, få et endret selvbilde og få nye opplevelser av seg selv. Samlet sett fremkom det at pasientenes erfaringer med fysisk aktivitet hadde betydning på mange arenaer. Pasientene opplevde bedret helse i form av økt søvnkvalitet og opplevelsen av et mindre kaotisk liv med en større grad av mestring og sosial tilhørighet. Likevel, funnene viste at det var lite som skulle til for å falle ut av behandlingsopplegget og understrekte betydningen av at slike tilbud hadde en lav terskel for deltakelse med stor grad av inkludering.

This study examined patients who struggle with substance abuse and mental disorders, and their experiences by being in physical activity. Physical sufferings are very common and about 30-50% of the population experiences this condition. In addition, 10-20% struggles with a substance abuse. These conditions usually cause biological, psychological and social challenges, and this have a number of consequences for the patient. The purpose of this study was to examine the patient`s subjective experiences in being physically active as a participant in a rehabilitation programme. Their perspectives were important in order to grasp how physical activity, despite their challenges, can affect their everyday life and in what ways it can be useful as part of their treatment. In this study, substance abuse and mental disorders were highlighted and discussed based on the theory by Albert Bandura, and the biopsychosocial model. The study is a qualitative study and the empirical material was based on interviews as a method of qualitative research. Semi-structured interviews with six participants have been conducted. These were recruited through a physical activity group. The findings were analysed with systematic text condensation (STC) as a method, and presented in four categories. The first category was about trying to get the patient to look beyond the substance abuse and mental disorders, to improve both sleep and nutrition habits and finding peace and quiet in general. The second category contained safety and predictability in the context of having a structured everyday life with scheduled appointments. The third category was about how to connect to other people, how to be social and how to be a participant in the community. The fourth and last category was about helping the patients to see new things about themselves in a different way, and basically contribute to a better self- confidence. Overall the findings showed that the patients` experiences had impact on a number of areas in everyday life. The patients experienced better health by increased quality of sleep and felt a less chaotic life. They also experienced that they had the ability to master the challenges they were faced, and they developed a larger degree of social skills. Still, not many challenges were to occur for the patients to drop out of the physical activity group. This shows the importance of a non-binding programme to ensure both participation and that everyone felt included.