Motivasjon for fysisk aktivitet blant personer med sykelig overvekt: En kvantitativ studie

Abstract

Bakgrunn: Sykelig overvekt er et økende folkehelseproblem både i Norge og resten av verden. Dette gir bekymring da sykelig overvekt øker risikoen for å utvikle kroniske somatiske sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk, hjertesykdom, slag og ulike kreftformer. Sykelig overvekt kan medføre at daglige gjøremål kan bli tyngre og vanskeligere å utføre, samt redusere den enkeltes selvfølelse og mestring i hverdagslivet. Formål: 1) Beskrive deltagerne med henblikk på motivasjon for fysisk aktivitet, og 2) Undersøke sammenhenger mellom sosiodemografiske faktorer og motivasjon for fysisk aktivitet ved kursstart, og ett år etter kursavslutning. Metode: Studien er en longitudinell kohortstudie, hvor deltagerne er personer med sykelig overvekt som deltok på et 10-ukers pasientopplæringskurs ved lærings- og mestringssenteret [LMS]. Data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjemaet Stages of Change Exercise [SoC-E] ved kursstart, og ett år etter kursavslutning. For å beskrive deltagerne med henblikk på endringsstadium målt med SoC-E ble det utført deskriptive analyser med frekvensfordelinger. Sammenhenger mellom sosiodemografiske faktorer og motivasjon for fysisk aktivitet ble analysert med logistisk regresjon. Resultater: Totalt 69 personer deltok i studien. Førtito (60,9%) av deltagerne rapporterte en positiv endring i motivasjon for fysisk aktivitet frem til ett år etter kursavslutning. Motsatt hadde 27 (39,1%) av deltagerne en negativ endring ett år etter kursavslutning. Det å ha høyere utdanning reduserte deltagernes sjanse for å være fysisk aktiv ved kursstart, mens det å være i arbeid økte sjansen for å være fysisk aktiv ett år etter kursavslutning. Konklusjon: Høyere utdanning er ikke ensbetydende med å ha høy grad av motivasjon for fysisk aktivitet. Personer med høyere utdanning kan også trenge støtte for å bli fysisk aktiv. Arbeidsdeltagelse synes å være en viktig ressurs for å fremme motivasjon for fysisk aktivitet.