| dc.description.abstract | Bakgrunn: Det økende antallet eldre i befolkningen er beskrevet som en stor utfordring på verdensbasis.
Velferdsteknologi tar sikte på å møte denne utfordringen ved å gjøre det mulig for eldre å kunne bo
selvstendig i egen bolig, og samtidig redusere kostnader til helsetjenestene. Eldre kan av ulike grunner bli
ekskludert fra å bruke teknologi i hverdagen, og kan medføre aktivitetsmessig urettferdighet. Det er behov
for mer kunnskap om hvordan eldre bruker nettbrett i hverdagen.
Hensikt: Å undersøke hvordan fire beboere (65+) i en Omsorg+ bolig i Norge erfarer bruk av nettbrett i
hverdagslivet og hvordan brukergrensesnittet kan hemme eller fremme bruken av nettbrettet.
Metode: Deltakende observasjon med «tenke høyt-tilnærming» ble anvendt for å undersøke deltakernes
tanker, følelser og valg mens de utførte selvvalgte aktiviteter på eget nettbrett i eget hjem. Det ble gjort
videoopptak av deltakernes hender mot nettbrettet. Opptakene fanget også det deltakerne fortalte.
Analyse: Det auditive- og visuelle datamaterialet ble transkribert og analysert ved bruk av systematisk
tekstkondensering og videografi. Konsepter fra aktivitetsvitenskap, som «doing», «being», «belonging»,
«becoming» og «retten til aktivitet og deltakelse» ble anvendt for å forstå og fortolke resultatene.
Resultat: Deltakerne erfarte glede og nytte ved å bruke nettbrettet til å gjøre kjente aktiviteter på nye måter.
De opprettholdt tilhørighet til familie og venner, og ønsket å lære mer. Til tross for enkelte hemmere, erfarte
deltakerne nettbrettet som enkelt å bruke. De hadde også funnet ulike strategier for bruken av det.
Konklusjon: Gjennom å ha funnet ulike strategier bidro deltakerne til inkludering av seg selv i en digital
kontekst. Ergoterapeuter er sentrale aktører for å fremme aktivitet og deltakelse i den digitale konteksten,
ved å muliggjøre at eldre tar i bruk nettbrett i hverdagen. Fokus på hverdagslige hemmere, som lange
negler, kan være avgjørende for eldres bruk av nettbrett. | en |
