Hendene på ryggen: Sykepleierens erfaringer med rehabiliteringsarbeidet i kommunal sektor

Abstract

Hensikt: Dagens samfunnsutvikling tilsier eldre må bo hjemme lengre. Det fordrer at sykepleieren jobber for at pasientene på rehabiliteringsavdelingen raskest mulig skal oppnå stor nok grad av egenomsorg til at de kan klare seg hjemme. Studien har til hensikt å finne ut hvordan sykepleieren opplever denne arbeidsmetoden, og å belyse eventuelle utfordringer ved å jobbe slik. Teori: Dorothea Orems teori om egenomsorg er relevant for å belyse sykepleierens arbeidsmetode i rehabiliteringen. Den omhandler hvordan sykepleieren skal bidra når pasientenes egenomsorg er redusert. Metode: Masteroppgaven er basert på en kvalitativ studie av sykepleiere som jobber med rehabilitering på kommunale sykehjem. Semi-strukturert forskningsintervju med et utvalg bestående av syv sykepleiere, ble brukt som datainnsamlingsmetode. Videre ble de transkriberte dataene analysert ved hjelp av tematisk analyse. Resultater: Sykepleierne har kunnskap om, og ønsker å jobbe for at pasientene oppnår større grad av egenomsorg. De erfarer utfordringer som mangel på tid, motstand fra pasientene, og forskjeller i pasientenes og avdelingens mål. Konklusjon: Det kan med fordel lages en bedre struktur for arbeidet. Som følge av denne studien, kan det anbefales tre punkter for rehabiliteringsarbeid i kommunen: • prioritere tid i en bli kjent-fase for å bygge relasjoner mellom sykepleier og pasient • sette motiverende mål sammen med pasienten • “jobbe med hendene på ryggen” Alle tre punktene kan fremstå som tidkrevende. Å jobbe slik krever at sykepleierne bruker mye tid med pasientene i begynnelsen, men det vil kunne føre til at de raskere oppnår større grad av egenomsorg. Det vil igjen føre til at pasientene kan dra raskere hjem, og det blir bedre rullering på sykehjemsplassene.