Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKrohne, Kariann
dc.contributor.authorProkofyeva, Ekaterina
dc.date.accessioned2020-05-08T07:56:50Z
dc.date.available2020-05-08T07:56:50Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/8537
dc.descriptionMaster i rehabilitering og habiliteringen
dc.description.abstractBakgrunn: Hverdagsrehabilitering er en ny måte å utøve rehabilitering på og er ett av regjeringens satsningsområder. Den forener tanken om hverdagsmestring, brukerens ressurser og det tverrfaglige samarbeidet. Forskning viser at dette kan ha positiv effekt på brukerens selvhjulpenhet i daglige aktiviteter, i form av økt mobilitet, økt sosial omgang og økt livskvalitet. I tillegg sikres lavere kostnader for kommunene. Forskning omtaler helsefagarbeideres rolle som viktig i utøvelsen av hverdagsrehabilitering. Men ingen av studiene ser spesielt på erfaringer helsefagarbeidere selv har fra arbeidet med hverdagsrehabilitering. Formål: Dette masterprosjektet har som formål å belyse helsefagarbeidernes erfaringer med hverdagsrehabilitering. Jeg er opptatt av deres erfaringer som hjemmetrenere og samtidig å få frem kunnskap om hva som fremmer eller hemmer den rollen. Metode: Ved hjelp av semistrukturerte intervju ble åtte helsefagarbeidere fra fem norske kommuner intervjuet. Alle hadde fagbrev som helsefagarbeidere og arbeidet i hverdagsrehabiliteringsteam. Tre ble intervjuet over telefon. To av disse ble intervjuet sammen i et gruppeintervju. Alle intervjuene ble tatt opp på lydopptaker og transkribert verbatimt. Innsamlet datamateriell ble analysert ved hjelp av Systematisk tekstkondensering. Resultater: Tre hovedtemaer ble fremtredende i intervjuene med helsefagarbeiderne om deres erfaringer med hverdagsrehabiliteringen: Å bli en trener, Å møte brukeren og Å samhandle med andre. Under tema Å møte brukeren kom det frem to subtemaer: Brukerens forventninger og Å følge brukeren over tid. Konklusjon: Helsefagarbeiderne erfarte en overgang fra «hjelperrollen» til «trenerrollen» når de begynte å arbeide i hverdagsrehabiliteringsteam. De måtte tilegne seg ny kompetanse som fremmet hjemmetrenerrollen. Den nye kompetansen anvendte de blant annet i motiveringsarbeid for å endre brukernes adferd fra passiv til mer aktiv og selvstendig. For å motivere brukerne hadde helsefagarbeiderne ulike strategier, slik som samtaler, veiledning, gode relasjoner, god tid, å være sammen, kompromiss, å være ydmyke, rolige, blide, å bruke humor og å samarbeide med pårørende. Det å jobbe i et tverrfaglig team var nytt for helsefagarbeiderne og de omtalte hierarkiet i teamene som hemmende for deres rolle som hjemmetrener og teammedlem. Samarbeid med hjemmesykepleien var også tidvis utfordrende for dem.en
dc.description.abstractBackground: Reablement is a new approach to rehabilitation and a focus of the Norwegian government. It unites coping with everyday issues, the user’s resources, and the interdisciplinary collaboration. Research studies show that reablement can have a positive effect on day to day activities such as enhanced mobility, more social interaction and increased quality of life. In addition, reablement is cost-effective. Research studies mention the health worker’s role as important for the accomplishment of the reablement. Still, no studies specifically highlight the role of the health worker working in reablement. Purpose: This master project aims to highlight health worker’s experiences with reablement. I am interested in their thoughts and hands on experiences as home trainers and at the same time understand the pros and cons of their new role. Methods: Eight health workers from five municipalities were interviewed. All were certified health workers and were working in reablement teams. Three interviews were done over the phone, and two persons were interviewed together. All interviews were recorded and later transcribed verbatim. The data was analyzed with Systematic Text Condensation. Results: Three main topics emerged from the interviews: To become a trainer, To meet the user, and To interact with others. The topic “To meet the user” were divided into two subcategories: The user’s expectations and Following the user over time. Conclusion: Health workers experienced a transition from being a “helper” to being a “trainer” when they started working in the reablement teams. They had to acquire new competence that promoted the home trainer role. They used this new competence to motivate the user’s mindset from passive to more active and independent. To get the user motivated for changes, health workers had to use strategies like conversation, guidance, bonding, increased time, spending more time with the user, to compromise, to be humble, calm, and cheery, as well as to use humour and collaborate with the relatives. Working in an interdisciplinary team was something new for the health workers and they claimed that the hierarchy in the team was as a barrier for their role as home trainers and team members. The collaboration with homebased healthcare services also challenged them.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for fysioterapien
dc.relation.ispartofseriesMAREH;2019
dc.subjectHelsefagarbeideren
dc.subjectHjemmetreneren
dc.subjectHverdagsrehabiliteringen
dc.subjectRolleren
dc.subjectKompetanseen
dc.subjectMotivasjonen
dc.subjectTverrfaglig samarbeiden
dc.subjectHoldningsendringen
dc.subjectHealth workersen
dc.subjectHome traineren
dc.subjectReablementen
dc.subjectRehabilitationen
dc.subjectCompetenceen
dc.subjectInterdisciplinary collaborationen
dc.titleFra hjelper til trener: En kvalitativ studie om helsefagarbeideres erfaringer med hverdagsrehabiliteringen
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel