Topographic Bias and Variability within Non-Criterial Components of the Operant Class

Abstract

Topographic bias and behavioral variability are two fundamental characteristics of the operant class, and are present to some degree in all experimental analysis of behavior, whether measurable or not. They represent the overlapping effects of multiple extraexperimental contingencies, often drawn from the organism’s biology and history, which interact with the programmed experimental contingencies. All operant classes have both criterial and noncriterial dimensions, with the criterial ones being those that must occur in order for the programmed consequences to take place, and the noncriterial ones being all other behaviors and aspects of behaviors associated with each operant occurrence. Bias and variability can affect both criterial and noncriterial aspects of the operant, but their effects are most often visible within the noncriterial ones. The seven experiments with human participants reported in this thesis used a novel methodology, the revealed operant, that permits the measurement of noncriterial data, thus allowing for an in-depth analysis of both topographic bias and noncriterial variability effects on common behaviors such as drawing and typing. Major findings include 1) an overall bias toward the center of the apparatus in use; 2) a bias toward movement of the hands across the horizontal plane in front of the torso, in particular a preference for moving the hand either right to left or near to far; 3) a bias toward efficiency of motion, even when the movements required were so small as to be almost indistinguishable in effort; 4) high levels of noncriterial variability even when stereotypy would have been equally reinforced, especially variability associated with performance errors; and 5) levels of variability correlated with certain measurements of bias, indicating that the two phenomena can interact under certain circumstances. These findings have implications for current and future behavioral research, as well as for the theory of the operant as a motor program, and theories of automaticity and behavioral variability.

Topografiske tilbøyeligheter (bias) og adferdsvariabilitet er to grunnleggende kjennetegn ved den operante klassen, og de finnes til en viss grad i all eksperimentell adferdsanalyse, enten de er målbare eller ikke målbare. De representerer effekten av flere kontingenser som ikke kontrolleres eksperimentelt, ofte fra organismens biologi og historie, som interagerer med de programmerte eksperimentelle kontingensene. Alle operante klasser har kriteriebaserte dimensjoner og dimensjoner som ikke er kriteriedefinert. De kriteriebaserte dimensjonene er nødvendige for at de programmerte konsekvensene skal forekomme, mens de ikke kriteriedefinerte er all annen adferd og aspekter ved den som er assosiert med hver forekomst av operanten. Bias og variabilitet kan påvirke både kriteriebaserte og andre aspekter ved operanten, men effekten deres er oftest synlig ved de aspektene som ikke er kriteriedefinert. De syv eksperimentene med mennesker som beskrives i denne avhandlingen bruker en ny metode, den avslørte operanten, som tillater måling av ikke kriteriedefinerte data. Det muliggjør en dybdeanalyse av både topografisk bias og effekter av ikke kriteriedefinert variabilitet ved vanlige adferdsformer, som tegning og skriving på tastatur. Hovedfunnene omfatter 1) en generell tilbøyelighet i retning av sentrum på det apparatet som er i bruk, 2) en tilbøyelighet til håndbevegelser over det horisontale plan foran kroppen, spesielt en preferanse for å bevege hånden fra venstre mot høyre eller fra nært til fjernt, 3) en tilbøyelighet til effektive bevegelser, også når bevegelsene var så små at den innsatsen som krevdes var omtrent lik, 4) høye nivåer av ikke kriteriedefinert variabilitet også når stereotypi ville blitt tilsvarende forsterket; spesielt variabilitet assosiert med feil utførelse, og 5) nivåer av variabilitet korrelert med visse målinger av bias, hvilket tyder på at de to fenomenene kan interagere under bestemte betingelser. Disse funnene har betydningsfulle implikasjoner for fremtidig adferdsforskning, for teorien om operanten som et motorisk program, og for teorier om automatisitet og adferdsmessig variabilitet.