En oversikt over atferdsanalytisk bidrag som er knyttet til forbedring av livskvalitet hos personer med demens

Abstract

Med økende gjennomsnittsalder i befolkningen blir det flere som får aldersrelaterte sykdommer som demens. Denne gruppe sykdommer kjennetegnes av progredierende begrensninger i individets kognitive fungering. Det vil si at personen blant annet glemmer tidligere erfaring og kunnskap og blir som regel stadig mer avhengig av støtte fra andre når sykdommen utvikler seg. Per dags dato finnes det ikke medikamentell behandling som kan stoppe sykdommen. Dette betyr at det er stort behov for effektiv behandling som ikke baserer seg kun på legemidler. I den forbindelse har det blitt påpekt at økt livskvalitet bør være hovedmål når intervensjoner utarbeides. Utfordringen er at livskvalitet som begrep refererer til ulike typer av atferd og en subjektiv vurdering av hvilke typer av atferd som er viktigst. Forskere har foreslått at god livskvalitet er for eksempel å være i godt humør, å delta i hyggelige aktiviteter, samt være selvstendig i dagliglivets ferdigheter. Formålet med denne artikkelen er å identifisere publiserte studier der prosedyrer basert på atferdsanalyse er brukt for å endre atferd som passer inn i disse nevnte livskvalitetskategoriene. Søket førte til 14 publiserte artikler. Oppsummert fant vi flere intervensjoner som baserer seg på atferdsanalyse som kan brukes for å øke atferd som ligger til grunn for det som betegnes som god livskvalitet.

With an increase in the average age of the human population, more persons get age-related diseases as dementia. The main characteristic of these diseases is a progressive decline in the person’s cognitive functioning. In other words, he or she will lose previously mastered skills and become more and more dependent on others as the disease progresses. At date, there is no pharmacological treatment that can stop the progression of these diseases. Therefore, there is a great need for effective non-pharmacological interventions. The suggestion has been made that the main goal of non-pharmacological interventions should be to increase quality-of-life. The challenge is that “quality-of-life” is a concept that refers to different types of behavior and subjective evaluations of the importance of those behaviors. Researchers have suggested that quality-of-life can be understood as to be in a good mood, participate in meaningful or enjoyable activities, and maintain independence in activities of daily living (ADL). The purpose of the current paper is to identify publications that have employed procedures based on behavior analysis to change behavior that fits into the suggested categories. The search lead to the identification of 14 publications. In summary, the search lead to identification of different procedures where the goal of increasing quality-of-life in older adults with dementia is applied.