Level of distress and associated factors in patients with hematologic malignancies 3-24 months after hematopoietic stem cell transplantation

Abstract

Background: Hematopoietic stem cell transplantation (HSCT) has several acute adverse effects, and 15- 50% of patients with hematologic malignancies experience distress during and after treatment. There is limited knowledge regarding distress and associated problems the first 3-24 months after treatment with HSCT. The aims of the study were to examine the prevalence and level of distress, prevalence of problems, and investigate sociodemographic- and cancer-related characteristics of having distress versus not. A cross-sectional survey of patients who completed treatment with HSCT within the past 24 months was performed. The patients completed a Norwegian version of the National Comprehensive Cancer Network Distress Thermometer and Problem List (NCCN DTPL). Methods: Descriptive data were used to examine the prevalence and level of distress and problems. Crosstabs and chi-square test was used to compare demographic- and cancer related variables between participants with distress <4 to participants with distress ≥4. Results: 100 patients completed the survey (RR 76.9%). 51% of patients experienced distress ≥4, and the mean score on the DT was 3.72. The most common reported problems were fatigue (56%), tingling in hands/feet (48%), worries (47 %), memory/concentration (43%), sleep (42%), breathing (38%), skin dry/itching (32%), sadness (32 %) and sexual (31%). Not working/studying (p=0.001) and not having GVHD (p=0.047) was found associated with distress. Conclusions: The prevalence of distress amongst HSCT treated patients the first 24 months after treatment was high. The health services should consider distress an important issue, and guidelines to screen and follow up these patients should be implemented.

Hovedhensikten med studien var å undersøke forekomst av påkjenning hos pasienter med hematologiske sykdommer behandlet med stamcelletransplantasjon de første 3 til 24 månedene etter fullført behandling. Sekundært ønsket man å undersøke nivået av påkjenning, forekomst av problemer og sosiodemografiske og kreftrelaterte karakteristika ved det å ha påkjenning ≥4 kontra påkjenning <4. Studien er en tverrsnittsundersøkelse av 100 pasienter som var ferdigbehandlet med stamcelletransplantasjon. Deskriptive data ble brukt for å undersøke forekomst av påkjenning (<4 kontra ≥4), gjennomsnittsnivå av påkjenning og forekomst av problemer. Krysstabeller med kji-kvadrattest ble brukt for å undersøke sosiodemografiske og kreftrelaterte variabler og sammenligne deltakere med påkjenning <4 med deltakere med påkjenning ≥4. Signifikansnivå ble satt til 5%. Resultatene viser at 51% av utvalget hadde påkjenning ≥4, gjennomsnittsscore var 3.72. De hyppigst rapporterte problemene var fatigue (56%), kribling i hender/føtter (48%), bekymringer (47%), hukommelse/konsentrasjon (43%), søvn (42%), pusten (38%), tørr/flassende hud (32%), tristhet (32%) og seksualitet (31%). Det å ikke jobbe/studere (p=0.001) og det å ikke ha GVHD (p=0.047) var assosiert med påkjenning ≥4. Det er høy forekomst av påkjenning blant pasienter behandlet med stamcelletransplantasjon. Pasientgruppen rapporterer også en betydelig andel av problemer de første to årene etter fullført behandling. Helsevesenet bør anerkjenne dette og implementere rutiner for å screene og følge opp disse pasientene.