Navigering i kroppens reaksjoner og ressurser – hvilken erfaring har psykomotoriske fysioterapeuter i å bruke de nevroaffektive kompassene i pasientbehandling?

Abstract

Bakgrunn: De nevroaffektive kompassene er en del av nevroaffektiv psykoterapi og er en teoretisk forståelsesramme for å forstå menneskets personlighetsutvikling. Den er utviklet fra en integrasjon av utviklingspsykologi, traumeforskning, tilknytningsteori, hjerneforskning og evolusjonspsykologi. Forskning på virkning av denne forståelsesrammen syntes å være mangelfull. Økt kunnskap kan bidra med evidens rundt terapeuters erfaringer. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å få et dypere innblikk i psykomotoriske fysioterapeuters hverdag, gjennom deres erfaringer og refleksjoner av å bruke de nevroaffektive kompassene i pasientbehandling. Metode: Fire psykomotoriske fysioterapeuter med etterutdanningen Sporene i kroppen etter traumer som jobber med kommunalt tilskudd ble intervjuet to ganger med semi-strukturert intervju. Materialet ble analysert etter Lindseth & Nordberg (2004) sin fenomenologisk hermeneutiske metode. Resultat: Basert på intervjuene ble det mulig å definere en hovedkategori og tre underkategorier. • Hovedkategori: Vokse i rollen som terapeut • Underkategori 1: Styrker den terapeutiske alliansen med undertemaene Samtale og Anerkjennelse. • Underkategori 2: Stolt av å være psykomotorisk fysioterapeut med undertemaene Kropp og Trygg fagplattform • Underkategori 3: Fyller et faglig tomrom med undertema De nevroaffektive kompassene Konklusjon: De psykomotoriske fysioterapeutene anser de nevroaffektive kompassene som et viktig supplement i pasientbehandling og egen faglig utvikling. Terapeutene beskriver sin faglige og profesjonelle utvikling i retning av økt trygghet i arbeidet. De nevroaffektive kompassene blir trukket frem som en mer fleksibel innfallsvinkel i forhold til pasientene og styrker den terapeutiske alliansen. Videre skaper kompassene en refleksjon tilbake til terapeutenes opprinnelige faglige plattform.

Aim: The purpose of this study is to gain knowledge about the experience psychomotor physiotherapists have of using Neuroaffective Developmental Psychology (NADP) in their treatment of pasients. Methodology: This study has a qualitative design. Four psychomotor physiotherapists were interviewed twice using a semistructured interview. Data were analyzed using a phenomenological and hermeneutical method developed by Lindseth & Nordberg (2004). Results: One main category together with three subcategories and five themes were the results of the analysis. Main category: Professional growth Subcategory 1: Strenghtens the therapeutic alliance with themes Conversation and Recognition Subcategory 2: Proud of being a psychomotor physiotherapist with themes Body and Sound professional background Subcategory 3: Fulfills professional emptiness with theme The neuroaffective compasses Conclusion: The four psychomotor physiotherapists found NADP as an important contribution to both pasient treatment and their own professional growth. The therapists describes their academic and professional development, this development is towards increased confidence in work, both when it comes to methods in coping and understanding the terapeutic alliance. NADP is brought forward as a more flexible angle to meet their pasients and provides reflection back to their academic background.