Tilrettelegging for primære funksjonsvansker hos mennesker med autisme, utviklingshemming og psykisk lidelse - En kvantitativ undersøkelse

Abstract

Bakgrunn: Det er lite forskning på psykososiale faktorer som kan påvirke psykisk helse hos mennesker med autisme og utviklingshemming. Dette gjelder spesielt tjenestetilbud og habiliteringstiltak. Formål: Hensikten med studien er å bidra til økt kunnskap om sårbarhetsfaktorer for psykisk lidelse, og hvordan dette kan ses i sammenheng med tilrettelegging for primære funksjonsvansker. Studien er rettet mot en sårbar gruppe, personer som henvises til spesialisthelsetjenesten for atferdsvansker og/eller mistanke om psykisk lidelse. Metode: Det er gjennomført en kvantitativ undersøkelse med et klinisk utvalg (n=85). Tverrsnittsundersøkelsen ser på omfanget av tilrettelagte tjenester i sammenheng med forekomst av psykisk lidelse, ved hjelp av deskriptiv statistikk og hypotesetesting. Forekomst av psykisk lidelse er kartlagt med screeninginstrumentet PAC – The Psychopathology in Autism Checklist. Funn: Flertallet (69,4%) av personene som er henvist til spesialisthelsetjenesten dekker kriteriene for en eller flere psykiske lidelser. Det er høy grad av komorbiditet, der en av fire skårer over cut-off for så mye som tre til fire psykiske lidelser. Halvparten av personene med psykisk lidelse er i behov av endringer i boform. Gjennomsnittlig mottar de et høyt antall timer bistand i primærhelsetjenesten, men det er store variasjoner. Over halvparten av personene rapporteres å være i behov av endring med henhold til bistand og vedtak om bistand. Behovet synes å være størst hos de med flest psykiske lidelser, og var statistisk signifikant forskjellig fra de som ikke hadde en psykisk lidelse (p=0,022). Konklusjon: Studien viser en samvariasjon mellom mangler i tjenestetilbudet tilknyttet bistand og forekomst av psykisk lidelse hos mennesker med autisme og utviklingshemming. Dette kan gi et signal om at denne pasientgruppen har så sammensatte vansker at det krever kvalifisert utredning. Videre at kommunale instanser er i behov av veiledning for å finne riktig bistandsnivå og habiliteringstiltak. Studien kan ikke konkludere med at personer med psykisk lidelse har større mangler i tjenestetilbudet i kommunen tilknyttet boform og forutsigbarhet, enn personer uten psykisk lidelse. Vi trenger mer detaljert kunnskap om betydningen av forutsigbarhet og struktur, samt hva som ligger bak behovene for endring i forhold til bolig og bistand.

Background: Few studies have focused on the impact of psychosocial factors on mental health among individuals with autism and intellectual disability at the primary health care level. Aims: This thesis aim to seek knowledge about factors associated with vulnerability to mental illness, and explore the relation to their needs of support and facilitation. The focus was on a high-risk group, participants with challenging behaviour in need of specialist mental health services for adults with autism and intellectual disability. Method: A cross-sectional quantitative study was conducted using clinical-based samples (n=85). Mental health, environmental adjustments and service use in residential group homes was assessed. Participants were screened for psychiatric disorders with the Psychopathology in Autism Checklist (PAC). Descriptive statistics were applied to compare groups. Results: The majority (69,4%) of the participants fulfilled the criteria for one or more psychiatric disorders. A high level of comorbidity was found, where 24,7% experienced three to four psychiatric disorders. Although participants with autism and intellectual disability received in average a high number of weekly hour assistance, findings revealed a considerable variation. More than half of the participants with an additional psychiatric disorder were reported to be in need of an increased level of one-to-one support. The difference in need of increased level of support, compared to those without a psychiatric disorder, was statistically significant (p=0,022). Half of those with a psychiatric disorder seemed to be in need of changing living arrangements. Conclusion: The findings indicate a covariance in unmet needs of one-to-one support and prevalence of mental illness in individuals with autism and intellectual disability. This finding may suggest that this patient group has complex difficulties; it inquires specialized diagnostic assessment to recognize the individual level of support. The study cannot conclude that the study population with mental illness have a higher level of unmet needs in living arrangements and environmental unpredictability, compared to individuals without mental illness. We need more detailed knowledge about predictability in the context of services and support for people with disabilities, including associated factors such as skills acquired in staff support.