Forskningsbasert kunnskap i Norsk Psykomotorisk Fysioterapi: Intervjuer med åtte psykomotoriske fysioterapeuter

Abstract

Bakgrunn og formål: Norsk Psykomotorisk Fysioterapi (NPMF) er en spesialisering innen fysioterapi. Samfunnet stiller nå økende krav til forskningsbasert kunnskap, men det er publisert få studier om NPMF i internasjonale og skandinaviske databaser. NPMF har blitt kritisert for å ha et manglende forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Formålet med oppgaven er å øke kunnskapen omkring psykomotoriske fysioterapeuters forståelser og refleksjoner omkring forskningsbasert kunnskap og hva forskningsbasert kunnskap forstås som. I et samfunnsperspektiv undersøkes dette for å forstå hvordan faget kan møte samfunnets krav til forskningsbasert kunnskap i helseprofesjoner. Teoretisk forankring: Det teoretiske rammeverket for masteroppgaven er forankret i teori om NPMF, teori om ulike former for kunnskap og kunnskapsbasert praksis. Metode: Masteroppgaven er en kvalitativ studie. Datamaterialet er innhentet ved semistrukturerte intervjuer av åtte psykomotoriske fysioterapeuter. Vi har latt oss inspirere av hermeneutisk metode og en trinnvis strukturering av analyseprosessen presentert av Kvale og Brinkmann (2017). Resultater: Resultatene peker på at det er flere og komplekse forhold som synes å ha hatt innvirkning på forskningsproduksjonen i NPMF og at dette har hatt konsekvenser for fagutviklingen. Gjennom analysen av datamaterialet kom vi frem til tre ulike temaer som problematiserer fagets akademiske status og kunnskapssynet i fagtradisjonen: Intern fagutvikling og indre dynamikk og eksterne krav og påvirkning som forklaringer på mengden av forskningsproduksjon i NPMF og Forskning i NPMF, som beskrivelse av kunnskapsstatusen i faget. Konklusjon: Datamaterialet kan ikke generaliseres til å gjelde hva hele fagmiljøet mener om temaet. Det empiriske materialet i denne oppgave synliggjør at det har rådet en kritisk holdning til teoriens betydning i profesjonskvalifisering og -uvikling i NPMF tradisjonslinjer. Kunnskapssynet ser ut til å ha blitt opprettholdt av maktstrukturer i faggruppa og manglende ytre krav til utdanning og dokumentasjon, og kan ha hatt stor betydning for hvilken posisjon både ervervelse og produksjon av forskningsbasert kunnskap har hatt i NPMF. Det vises nå til endringer i kunnskapssynet og at NPMF har behov for forskningsbasert kunnskap for å tydeliggjøre og posisjonere seg i helsevesenet. Praksisnær forskning kan ha potensielle positive konsekvenser for dette. Integrert mastergrad i profesjonskvalifiseringen antas å være nødvendig for å stimulere til videre forskningsproduksjon.

Background and purpose: Norwegian Psychomotor Physiotherapy (NPMP) is a physiotherapeutic specialization. There are increasing demands for evidence and research in making decisions about patient care and documentation of practice. However, few studies have been investigating NPMP and NPMP has been criticized for being insufficiently documentet. The purpose of this study is to increase knowledge about psychomotor physiotherapists' understanding and reflections on research and documentation and how research and documentation is understood. In a social perspective, this is investigated to understand how the NPMP can meet the demands for evidence, research and documentation in health professions. Theoretical basis: The theoretical framework in the study is based on theory from NPMP, theory about different understandings of theoretical and practical knowledge and evidence based practice. Method: A qualitative approach was used based on semi-structured interviews with eight psychomotor physiotherapists. The data were analyzed with an inspiration from hermeneutic method and a step by step structuring of the analysis process presented by Kvale and Brinkmann (2017). Results: Three main categories indicate that there are several and complex conditions that seem to have an impact on the production of research in NPMP. Internal professional development and internal dynamics and External requirements and influence – are explanations of the amount of studies that are published, investigating (NPMP). Research, investigating NPMP is a description of the status of production of knowledge in the discipline and the need for research and documentation investigating NPMP. Conclusion: Findings from eight informants are not sufficient to generalize the results to representant what all psychomotor physiotherapists reflects around this subject. Allthougt the findings shows that a critical attitude towards the importance of reading theory and the need for documentation in professional qualification and - development has existed in the NPMP tradition. This may have had a great significance for the amount of studies that has been published. There are now changes in the view of knowledge and it is clear that NPMF needs research and evidence to clarify and position itself in the health service. Research on practice can have potential positive consequences for this. The academic positioning that is gained in NPMP is assumed to be necessary for production of research and documentation of NPMF.