Sykepleieres erfaringer med bruk av ESAS for å kartlegge symptomer hos pasienter med kreft i palliativ fase

Abstract

Bakgrunn: Pasienter med kreft i palliativ fase har ofte et sammensatt symptombilde med mange plagsomme symptomer som reduserer pasientens livskvalitet. Symptomopplevelsen er subjektiv. En forutsetning for effektiv symptomlindring er systematisk symptomkartlegging der bruk av standardiserte kartleggingsverktøy som Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) anbefales. På tross av denne anbefalingen er det utfordringer med bruk av ESAS i klinisk praksis. Sykepleiere er en faggruppe som har en sentral rolle i kartlegging og symptomlindring, og er derfor brukere av ESAS. Hensikt: Studien skal utforske sykepleiere sine erfaringer med bruk av ESAS for å kartlegge symptomer hos pasienter med kreft i palliative fase som er innlagt på sykehus. Metode: Kvalitative dybdeintervjuer av 6 sykepleiere fra 2 onkologiske sengeposter fra et sykehus i Helse Sør-Øst Regionen. En semistrukturert intervjuguide basert på problemstillingen ble benyttet til intervjuene. Datamaterialet ble analysert med Malteruds, Systematisk tekstkondensering. Resultater: Sykepleierne opplever ESAS som et nyttig kartleggingsverktøy som gir et bilde av pasientens subjektive symptombilde og er en inngangsport for samtale med pasientene om deres symptomer, noe som igjen bidrar til bedre symptomlindring og livskvalitet for pasientene. Rutinemessig bruk vektlegges for å oppnå skjemaets formål, men ESAS brukes likevel i varierende grad, noe som påvirker graden skjemaet bidrar til å systematisere kartleggingen. Flere barrierer og forbedringstiltak for rutinemessig bruk av ESAS ble identifisert av sykepleierne. Konklusjon: Dersom ESAS skal bidra til å systematisere kartleggingen bør skjemaet brukes rutinemessig. Derfor bør fremtidig forskning vektlegge identifisering av barrierer og evaluering av tiltak som kan forbygge barrierene som fører til den varierende bruken av ESAS.

Background Patients in the palliative stages of cancer often experience å wide range of complex and burdensome symptoms, many of which reduce patient quality of life. The experience of symptoms is subjective. A prerequisite for effective symptom relief is the systematic mapping of symptoms. Using standardized mapping tools such as the Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) is recommended. Despite this recommendation, challenges arise with the use of ESAS in clinical practice. Nursing professionals play a central role in the mapping of and relief of symptoms, and are users of ESAS. Purpose The aim of this study is to explore nurses’ experiences using the ESAS to map out symptoms of hospitalized patients in the palliative stages of cancer. Method Qualitative in-depth interviews with 6 nurses from 2 hospital oncology wings in the Helse Sør-Øst Region. A semi-structured guide based on the study content was used for the interviews. The data was analyzed using Malterud’s Systematic Text Condensation method. Results The nurses experience ESAS as a useful mapping tool. It provides a more comprehensive picture of patients’ subjective symptoms and provides a gateway for conversation with patients about these symptoms, contributing to improved symptom relief and quality of life for the patients. Routine use is highly recommended to achieve the goals of the form, but ESAS is nevertheless used inconsistently, which affects the degree in which the form helps in systematizing the mapping. Several barriers to and improvement measures for routine use of ESAS were identified by the nurses. Conclusion If the ESAS is to improve systematization of the mapping of patients’ symptoms, the form must be used routinely. Therefore, future research should emphasize the identification of barriers contributing to the inconsistent use of ESAS and evaluate measures that can eliminate these barriers.