Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJensen, Kari Toverud
dc.contributor.authorBjørke, Ragna Lovise
dc.date.accessioned2020-02-05T09:56:28Z
dc.date.available2020-02-05T09:56:28Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/8065
dc.descriptionMaster i sykepleie - klinisk forskning og fagutviklingen
dc.description.abstractBakgrunn: I 2018 var det i overkant av 34000 nye tilfeller av kreftsykdom i Norge, hvor prostatakreft og brystkreft er de med hyppigst forekomst. Mange som er behandlet brystkreft opplever store endringer i dagliglivet i etterkant på grunn av seneffekter. Dette påvirker blant annet hverdagen, familielivet og yrkeslivet Hensikt: Hensikten med denne studien er å se nærmere på oppfølging av kvinner med brystkreft i forhold til seneffekter. Hvilken rolle har kreftsykepleierne i møte med disse kvinnene? og får pasientgruppen nok informasjon om tiltak og forebygging av langvarige plager. Metode: En kvalitativ studie med individuelle semi-strukturerte intervjuer av kreftsykepleiere. Studien er godkjent av NSD, referanse nr: 268707 Resultat: Kreftsykepleierne som ble intervjuet i denne studien synes det var vanskelig å vite når man informerer om hvilke seneffekter og i hvor mye man skal legge vekt på tiltak og rehabilitering. De ønsker ikke å ta håpet fra pasientene, og opplever ofte at de ikke orker å ta inn mere informasjon. Konklusjon: Det finnes en del studier på seneffekter etter brystkreftbehandling samt tiltak og rehabilitering for å gjenvinne funksjoner fysisk og psykisk, men det trengs mere forskning som retter seg mot informasjonen brystkreftpasienter får om seneffekter og kreftrehabilitering.en
dc.description.abstractBackground: In 2018, ca 34000 new persons in Norway got a cancer disease. Prostate cancer and breast cancer being the most prevalent. Many breastcancer survivors have problems after cancer-treatments with side effects and late effects, which affect everyday life, family life and the opportunity to work. Aim: The purpose of this study is to look more closely at follow-up of women with breast cancer in relation to tendon effects. What role do the cancer nurses have in meeting these patients? and are the patient group receiving enough information about the measures and prevention of long-term complaints. Method: A qualitative study with individual semi-structured interviews. NSD ref.number 268707 Results: The cancer nurses in this study found it difficult to know what is the right time to give information about the late effects and how much to emphasize on measures and rehabilitation. They do not want to take the hope of the patients, and the nurses had experienced that breast cancer woman where not receptive to have more information. Conclusion: There are many studies on tendon effects and fatigue after breast cancer treatment as well as measures and rehabilitation to regain physical and mental functions. But more research is needed that addresses the information breast cancer patients receive about late effects and cancer rehabilitation.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Onkologi: 762en
dc.subjectBrystkreften
dc.subjectKreftrehabiliteringen
dc.subjectKreftoverlevendeen
dc.subjectFatigueen
dc.subjectUtmattelseen
dc.subjectSeneffekteren
dc.title"Etter kreften": En kvalitativ studie om rehabilitering av kvinner behanldet for brystkreften
dc.title.alternative"After the cancer": A study on the rehabilitation of women treated for breast canceren
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel