dc.contributor.advisor | Jensen, Kari Toverud | |
dc.contributor.author | Bjørke, Ragna Lovise | |
dc.date.accessioned | 2020-02-05T09:56:28Z | |
dc.date.available | 2020-02-05T09:56:28Z | |
dc.date.issued | 2019 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/8065 | |
dc.description | Master i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling | en |
dc.description.abstract | Bakgrunn: I 2018 var det i overkant av 34000 nye tilfeller av kreftsykdom i Norge, hvor
prostatakreft og brystkreft er de med hyppigst forekomst. Mange som er behandlet brystkreft
opplever store endringer i dagliglivet i etterkant på grunn av seneffekter. Dette påvirker blant
annet hverdagen, familielivet og yrkeslivet
Hensikt: Hensikten med denne studien er å se nærmere på oppfølging av kvinner med
brystkreft i forhold til seneffekter. Hvilken rolle har kreftsykepleierne i møte med disse
kvinnene? og får pasientgruppen nok informasjon om tiltak og forebygging av langvarige
plager.
Metode: En kvalitativ studie med individuelle semi-strukturerte intervjuer av
kreftsykepleiere. Studien er godkjent av NSD, referanse nr: 268707
Resultat: Kreftsykepleierne som ble intervjuet i denne studien synes det var vanskelig å vite
når man informerer om hvilke seneffekter og i hvor mye man skal legge vekt på tiltak og
rehabilitering. De ønsker ikke å ta håpet fra pasientene, og opplever ofte at de ikke orker å ta
inn mere informasjon.
Konklusjon: Det finnes en del studier på seneffekter etter brystkreftbehandling samt tiltak og
rehabilitering for å gjenvinne funksjoner fysisk og psykisk, men det trengs mere forskning som
retter seg mot informasjonen brystkreftpasienter får om seneffekter og kreftrehabilitering. | en |
dc.description.abstract | Background: In 2018, ca 34000 new persons in Norway got a cancer disease. Prostate cancer
and breast cancer being the most prevalent. Many breastcancer survivors have problems after
cancer-treatments with side effects and late effects, which affect everyday life, family life and
the opportunity to work.
Aim: The purpose of this study is to look more closely at follow-up of women with breast
cancer in relation to tendon effects. What role do the cancer nurses have in meeting these
patients? and are the patient group receiving enough information about the measures and
prevention of long-term complaints.
Method: A qualitative study with individual semi-structured interviews. NSD ref.number
268707
Results: The cancer nurses in this study found it difficult to know what is the right time to
give information about the late effects and how much to emphasize on measures and
rehabilitation. They do not want to take the hope of the patients, and the nurses had
experienced that breast cancer woman where not receptive to have more information.
Conclusion: There are many studies on tendon effects and fatigue after breast cancer treatment
as well as measures and rehabilitation to regain physical and mental functions. But more
research is needed that addresses the information breast cancer patients receive about late
effects and cancer rehabilitation. | en |
dc.language.iso | nb | en |
dc.publisher | OsloMet - Storbyuniversitetet | en |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Onkologi: 762 | en |
dc.subject | Brystkreft | en |
dc.subject | Kreftrehabilitering | en |
dc.subject | Kreftoverlevende | en |
dc.subject | Fatigue | en |
dc.subject | Utmattelse | en |
dc.subject | Seneffekter | en |
dc.title | "Etter kreften": En kvalitativ studie om rehabilitering av kvinner behanldet for brystkreft | en |
dc.title.alternative | "After the cancer": A study on the rehabilitation of women treated for breast cancer | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.description.version | publishedVersion | en |