Emergente relasjoner og mulige konsekvenser for begrepet stimulusklasser

Abstract

Matching-to-sample prosedyrer brukes frekvent for både å trene og teste for stimulusekvivalensklasser, og testen er godt egnet for å avdekke hvorvidt egenskapene i stimulusekvivalens er til stede. For å kunne teste for stimulusekvivalens trenes vanligvis et visst antall betingede diskriminasjoner som etterfølges av en test (eller flere) om det framkommer relasjoner mellom stimuli som ikke er direkte trent. Innen forskning på hvordan inndeling av stimulusklasser foregår har sorteringstester vært benyttet. Sorteringstester innebærer at forsøkspersonene i et eksperiment blir bedt om å kategorisere et visst antall stimuli. Sortering som testformat viser seg å samsvare med MTS-tester, og sortering demonstrerer klasseinndeling. Samsvaret mellom test-formatene er så høyt at det er grunn til å tro at testene dokumenterer de samme type klassene, men sorteringstestene tester ikke for egenskapene ved stimulusekvivalens. Klassebegrepet og begrepsapparatet i forbindelse med bruk av sortering i stimulusekvivalens redegjøres for, og diskuteres.

Matching-to-sample (MTS) procedures are frequently used in training necessary conditional discriminations and testing for stimulus equivalence classes. MTS is highly suitable to document the properties of stimulus equivalence. Sorting test are used within research on the partitioning of stimulus classes and the performance on sorting tests shown to have a high correspondence with outcome on MTS tests. This correspondence suggests that sorting tests and MTS tests document the same classes. However, the sorting tests does not document the properties defining stimulus equivalence classes. The different terms describing stimulus classes and the usage of sorting in stimulus equivalence research are described and discussed.