Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHenriksen, Lena
dc.contributor.authorKnutsen, Hanne Karoline
dc.contributor.authorLaine, Katariina
dc.date.accessioned2019-12-18T13:21:03Z
dc.date.accessioned2020-01-06T12:11:01Z
dc.date.available2019-12-18T13:21:03Z
dc.date.available2020-01-06T12:11:01Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationHenriksen L, Knutsen HK, Laine K. Fødselshjelp til fostre i seteleie ved Oslo universitetssykehus, Ullevål fra 2000–2012 : . Sykepleien Forskning. 2019(14):1-22en
dc.identifier.issn1890-2936
dc.identifier.issn1890-2936
dc.identifier.issn1891-2710
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/7946
dc.description.abstractBakgrunn: Det er omdiskutert hvordan kvinner bør føde ved seteleie. I oktober 2000 kom resultatene av The Term Breech Trial (TBT), som konkluderte med at planlagt keisersnitt var tryggest ved seteleie til termin. Studien endret i stor grad fødselshjelpen slik at det praktiseres planlagt keisersnitt ved seteleie i de este land i dag. I Norge har man anbefalt vaginal fødsel til utvalgte grupper ved seteleie både før og etter TBT-studien. Hensikt: Hensikten med studien har vært å beskrive klinisk praksis ved fødeavdelingen på Ullevål sykehus ved setefødsel og studere eventuelle forandringer i praksis etter år 2000. I tillegg har vi sammenliknet utfallet for den nyfødte, målt med Apgar-skår, ved ulike fødselsmetoder. Metode: Vi benyttet en retrospektiv registerstudie. Kvinner med foster i seteleie ≥34. svangerskapsuke ved Oslo universitetssykehus, Ullevål ble inkludert i perioden 2000–2012. Resultat: Det var til sammen 2986 kvinner med foster i seteleie i ≥34. svangerskapsuke ved Ullevål i studieperioden. Gjennomsnittlig var dette 3,8 prosent av fødslene ved sykehuset. I 2000 var andelen planlagte vaginale fødsler 62,9 prosent. Fra 2001 sank antallet kvinner selektert til vaginal fødsel frem mot 2006, da andelen var på det laveste med 34,2 prosent. Etter dette økte andelen igjen, og i 2012 ble 49,8 prosent av kvinnene med foster i seteleie planlagt til vaginal fødsel. Det var en høyere odds for lav Apgarskår, et mål som bedømmer vitaliteten til den nyfødte etter 5 minutter, hvis barnet var i gruppen som var selektert til planlagt vaginal fødsel. Konklusjon: På Ullevål fremstår det som om praksisen kan ha blitt påvirket av resultatene fra TBTstudien fra 2000. Etter en nedgang i planlagte vaginale fødsler frem mot 2007 steg andelen igjen mot slutten av studieperioden. En større andel barn hadde lav Apgar-skår i gruppen selektert til vaginal fødsel sammenliknet med den gruppen som var selektert til planlagt keisersnitt.en
dc.description.abstractBackground: There is much debate concerning the best way to deliver breech fetuses. October 2000 saw the publication of the results of the Term Breech Trial (TBT), which concluded that a planned caesarean section was the safest mode of delivery for full-term breech babies. The study led to a major change in obstetrics, to the extent that most countries currently deliver breech fetuses by planned caesarean section. In Norway, the recommendation has been for vaginal delivery for selected groups of breech presentations, both before and after the TBT study. Objective: The objective of this current study has been to describe clinical practice at Ullevål Hospital’s maternity unit in cases of breech presentation, and to study any changes introduced to the unit’s practice after 2000. We have also compared outcomes for newborn infants, measured by their Apgar score, for different modes of delivery. Method: We carried out a retrospective registry study of women with breech presentation at ≥34 weeks of gestation at Oslo University Hospital, Ullevål over the period 2000–2012. Results: In the course of the study period, Ullevål Hospital treated a total of 2986 women with breech presentation at ≥34 weeks of gestation. This amounted to an average of 3.8 per cent of all births at the hospital. In 2000, the percentage share of planned vaginal deliveries was 62.9. From 2001, the number of women selected for vaginal delivery fell in the period up to 2006, when the share reached its lowest level of 34.2 per cent. Numbers then rose again, and in 2012, a vaginal delivery was planned for 49.8 per cent of women with breech presentation. The odds for a low Apgar score, a measurement of the vitality of the newborn 5 minutes after birth, were higher if the infant was in the group selected for a planned vaginal delivery. Conclusion: It appears that practice at Ullevål Hospital may have been influenced by the results of the TBT study published in 2000. Following a decline in the number of planned vaginal deliveries in the period up to 2007, numbers rose again near the end of the study period. Infants with a low Apgar score made up a larger proportion of the group selected for a vaginal delivery compared to the group selected for a planned caesarean section.en
dc.language.isonben
dc.publisherNorsk Sykepleierforbunden
dc.relation.ispartofseriesSykepleien Forskning;Updated 02.01.2020
dc.rightsAuthor can archive publisher's version/PDF.en
dc.subjectSeteleieen
dc.subjectFødselsmetoderen
dc.subjectVaginale fødsleren
dc.subjectKeisersnitten
dc.subjectApgarskåren
dc.titleFødselshjelp til fostre i seteleie ved Oslo universitetssykehus, Ullevål fra 2000–2012en
dc.title.alternativeObstetric care for breech presentations at Oslo University Hospital, Ullevål in the period 2000–2012en
dc.typeJournal articleen
dc.typePeer revieweden
dc.date.updated2019-12-18T13:21:03Z
dc.description.versionpublishedVersionen
dc.identifier.doihttps://dx.doi.org/10.4220/Sykepleienf.2019.77570
dc.identifier.cristin1741159
dc.source.journalSykepleien Forskning


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel