Psykisk helse blant asylsøkere og flyktninger.

Abstract

Stadig flere mennesker blir tvunget til å flykte fra sine hjem som følge av krig og konflikt. Antallet mennesker på flukt fortsetter å stige på verdensbasis til tross for at det i dag er få asylsøkere som når Europas grenser. Flukten til Europa har blitt vesentlig farligere som en konsekvens av EU-Tyrkia-avtalen og stengte fluktruter langs Balkan. Flere asylsøkere og flyktninger som kommer til Europa har opplevd alvorlige påkjenninger både i hjemlandet og på flukten. Forskningsartikkelen til denne masteroppgaven kartlegger og sammenlikner symptomer på depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) blant asylsøkere og flyktninger under flukt (i Serbia) og etter flukt (i Norge). Studien har et tverrsnittsdesign, og baseres på spørreskjemadata (HTQ og HSCL) fra to utvalg blant asylsøkere og flyktninger i Serbia og Norge. Resultatene fra studien viser høye forekomster av symptomer på depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i begge land. Jeg fant høyere forekomster av psykiske helseplager blant asylsøkere og flyktninger under flukt i Serbia, enn etter flukt i Norge. Oppgavens refleksjonsnotat har til hensikt å belyse forhold som kan fremme god psykisk helse ved mottakelsen av asylsøkere og flyktninger. Salutogenese benyttes som teoretisk perspektiv i denne oppgaven. Jeg argumenterer for at anerkjennelse i relasjoner, institusjoner og samfunnsdiskurser bidrar til å fremme god psykisk helse blant asylsøkere og flyktninger. Hvordan asylsøkere og flyktninger mottas i det nye landet ser ut til å være av stor helsemessig betydning.