Omsorgens betydning og uttrykk i en klassisk tekst

Abstract

Hensikten med denne studien er å undersøke omsorgens betydning og uttrykk i møte med lidelse i en klassisk tekst. Den valgte teksten er Ivan Iljitsj’s død av Leo Tolstoj. Hermeneutisk lesning av tekst er anvendt som metodisk tilnærming. Gjennom lesningen er tre hovedtema tolket fram: å være seg selv nok – når man er uavhengig og usårbar; å være seg selv nok er ikke nok – når avhengighet og sårbarhet trenger seg på; å bli seg selv – når avhengighet og sårbarhet møter omsorg. Den klassiske teksten viser at omsorg kan få dårlige kår i mennesket. Den viser hvordan mennesket kan bli seg selv nok i sin streben etter egen nytelse og velbehag. Når menneskets behagelige liv forstyrres og sårbarheten vekkes, blir uavhengigheten utilstrekkelig, og en appell om å bli sett og møtt med omsorg melder seg. Omsorgen er tidløs i tiden.

The purpose of this study is to explore the importance and expression of care in the face of suffering in a classic text. The chosen text is The Death of Ivan Ilyich by Leo Tolstoy. Hermeneutic reading of text is employed as a methodological approach. Throughout the interpretation process three main themes emerged: Being self-sufficient is enough – when one is independent and invulnerable; being self-sufficient is not enough – when dependence and vulnerability emerge; to become oneself – when dependence and vulnerability meet care. The classic text shows that caring might have limited conditions in man. It shows how man can become self-sufficient in pursuit of his own enjoyment and pleasure. When the human’s pleasurable life is disturbed, and vulnerability is awakened, independence becomes insufficient, and an appeal to be seen and met with care is actualized. Care is timeless in time.