Er det samsvar i registreringene når sykepleiere og studenter screener pasienter for ernæringsstatus?
Ribu, Lis; Trollebø, Ellinor; Alstad, Elisabeth; Bratlie, Stig; Husby, Gerd Helen; Langfald, Gro; Lykke, Paula; Fagermoen, May Solveig
Original version
Ribu, L., Trollebø, E., Alstad, E., Bratlie, S., Husby, G.H., Langfald, G. ... Fagermoen, M.S. (2010). Er det samsvar i registreringene når sykepleiere og studenter screener pasienter for ernæringsstatus? Sykepleien Forskning, 5 (2), 120-128 https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2010.0071Abstract
Studiens bakgrunn: I nylig publiserte nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring anbefales at alle pasienter skal screenes for ernæringsmessig risiko. Hensikt: Å teste interrater reliabiliteten (IRR) ved bruk av screeninginstrumentene Nutrition Rating Scale 2002 (NRS2002) og Subjective Global Assessment Tool (SGA) i spesialisthelsetjenesten.
Metode: Sykepleiere og sykepleiestudenter fikk opplæring i bruk av aktuelle screeninginstrumenter. De fylte ut instrumentene uavhengig av hverandre, og IRR ble kalkulert med Kappa (K) test. Alle voksne hospitaliserte pasienter som var inneliggende på kirurgiske-, medisinske-, geriatrisk- eller akutte avdelinger som hadde sykepleiestudenter ble inkludert.
Resultat: Til sammen 220 pasienter ble kartlagt gjennom ett døgn. Pasientene var >18 år, og innlagt på somatiske klinikker som hadde sykepleiestudenter. IRR mellom sykepleiere og studenter var lav, med en K=0,54 med NRS2002 og K=. 0,51 med SGA. Sykepleierne vurderte 34,3 prosent av pasientene som risikoutsatte med NRS 2002, og 33 prosent som risikoutsatte med SGA. Det var god overensstemmelse i sykepleiernes vurdering av risikoutsatthet med de to instrumentene (K= 73).
Konklusjon: IRR mellom sykepleiere og studenter i registrering av underernæring med NRS 2002 og SGA var moderat. Det er behov for videre forskning for å få mer kunnskap om bakgrunnen for manglende overensstemmelse i skåringer ved bruk av disse instrumentene. Background: Pressure ulcers (PU) are common, but preventable, adverse events with serious consequences for patients’ health outcome, well-being and resource utilization. PU prevalence data from Norwegian hospitals is limited. The purpose of this study was to describe the PU prevalence, classification and preventive interventions using a standardized method developed by the European Pressure Advisory Panel (EPUAP).
Method: Four teams of two nurses examined 85 patients ≥15 years on four wards at a university hospital on a single registration day. PU was graded by the EPUAP classification system. The EPUAP form was utilized including general and clinical data, Braden Scale, skin examination and preventive measures.
Findings: PU prevalence was 17,6 % including grade 1 and 7,1 % including grade 2–4. The heels and sacrum were the most common PU location. Among patients in need of pressure ulcer prevention ( BS<17 or PU) 37.5% were without a pressure reducing mattress in bed, 90% were without pressure reduction in chair and none of the patients had planned regular repositioning in bed or chair.
Conclusion: A PU prevalence of 17,6 % is comparable to rates reported in other hospitals. Relatively few patients with increased risk received adequate preventive care. Results indicate PU prevalence studies in Norwegian hospitals are warranted and may contribute to improvement of patient care.
Key words: pressure ulcer, prevention, cross sectional study