En empirisk studie av fenomenet håp i recoveryprosesser innen psykisk helsearbeid

Abstract

Håp anses som en viktig faktor for personlig recovery innen psykisk helsearbeid, men det er ikke enighet om hva dette betyr i praksis eller hva håp innebærer. Hensikten med studien var å få kunnskap om hvordan helsepersonell innen psykisk helsearbeid erfarte og forsto ulike uttrykk for håp hos brukere i kommunehelsetjenesten. Et deskriptivt og eksplorerende kvalitativt design med bruk av flerstegs fokusgruppeintervjuer ble benyttet. Fem helsearbeidere ble intervjuet to ganger. Systematisk tekstkondensering ble anvendt i analysen. Tre temaer ble identifisert: håp knyttes til menneskets eksistens, å fremme verdier og ansvarliggjøre, og å være brukerens følgesvenn. Vi diskuterer innholdet i ulike uttrykk for håp, og diskuterer disse i relasjon til andre fenomener, og hvilke komponenter som fremmer håp eller bidrar til håpløshet.

Hope is considered an important factor within the field of mental health care. However, there is disagreement in what this means in general, and what this means in clinical practice or what hope consists of. The study aimed to gain knowledge about how mental healthcare professionals in community healthcare experienced and expressed hope using a descriptive and explorative design with multistage focus group interviews. Five healthcare professionals were interviewed twice and systematic text analysis used. Three themes emerged: Hope is related to human existence; to enhance values and responsibility; and to be the user’s companion. We discuss the contents of different expressions of hope, and discuss hope expressions in relation to other phenomena and which components that enhance hope or contribute to hopelessness.